Nytt på pinnen er alltid spennende, -spesielt hvis veien blir til mens man går, -ofte har jeg en idè før jeg setter igang, og ofte blir den endret underveis, -ofte ender det med at mye blir liggende, -dessverre, i flere år faktisk, -det er prisen man må betale, for en kreativ hjerne, -som vil mye mer enn kroppen kan klare. Den ørlille pirrende forventning og glede, man kan kjenne når man sitter med ett nytt prosjekt i hendene er velkjent for de fleste lidenskapelige strikkeglade garnelskere.
Akkurat som et lite barn, som har handlet lørdagsgodt, -er det følelsen når man har vært i garnbutikken og plukket seg en pose med godsaker, heim til en stakket strikkestund.
I en voldsom uoverkommelig sorgprosess, etter at vår eldste sønn døde brått og plutselig, er mye strikking lagt på is, for min del, livet handler om å holde seg flytende, -ikke drukne, -ikke gå under, livet handler om å overleve, livet handler om å greie å gjøre hverdagslige må-tinger, livet handler om å forsøke å leve, og å ta ekstremt godt vare på de små stunder man innimellom kan være i stand til å kjenne glede. Min prioritering har foruten å være til stede for aller nærmeste familie vært fysisk aktivitet. Strikking og Strikkeblogging har derfor måttet vike. Inntil vi dro til Island for å gå skirenn i mai. (interesserte kan lese her om hvordan det gikk) Jeg visste det ville bli mye «sittetid» og plukket med meg en sekk Lett-Lopi, måtte jo ha islandsgarn, når man skulle til Island, kan skjønne! Resultatet ble en herlig Lopapeysa, -som det heter, disse islandsgensere og -jakker med rundfelling og karakteristisk «islandsmønster»
Nå har jeg altså lagt opp nytt, -og det blir fantastisk deilig skal jeg si, med følgende blanding: Mirasol, (100% alpakka) og Alpaca Silk, (65% Baby Alpaca, 10% Ekstra Fin Merino, 25% Silke) så får tiden vise, om og hva det skal bli:-)