For frihet og fred…

» I flyktings spår for frihet och fred»

Det 60. Flyktningerennet i vår vesle bygd har akkurat gått av stabelen.

Tusenvis av deltakere fra fjern og nær er samlet for å gå den 44 km lange løypa fra Nordli til Gäddede til minne om dem som måtte flykte fra Norge til Sverige under 2. verdenskrig.

De aller fleste bygdebeboerne har en plass i kulissene denne helgen,

og på første drikkestasjon er små og store samlet for å forsyne løperne med litt ekstra energi.

Riktig trivelig er det, iallfall når værgudene står oss bi.

Psykisk opplading og kniving kompisene imellom, gjør at hver og en har sine små eller store ritualer som skal hjelpe dem i å lykkes.

Målet er selvfølgelig å komme først over målstreken, av dem man mener seg på nogenlunde samme nivå som, og her går diskusjonen heftig hele året igjennom.

Den ene som gikk litt tregere enn den andre får høre det må du tro,

 men ertingen er nok kun vennskapelig ment

og er med på å skape samhold mellom aktørene

men selvfølgelig handler det om ære.

Tradisjonen tro trenger min make ett nytt sokkepar til denne årvisse begivenhet.

Og det paret strikkes på maskin.

Maskinstrikkeoppskriften ble utarbeidet for noen år siden,

og er alltid god å finne hver gang et sokkepar skal strikkes i en fei.

 

 Godt å komme i mål.

 Og sokkene har behov for en vask:

hussjjj; inni vaskenmaskinen på ullprogram, 40 grader med litt ullvaskemiddel.

 

Advertisements

En flørt med Marius

Jeg har lekt meg og flørtet med Marius,
-strikkemønsteret selvfølgelig!
Å følge strikkeoppskrifter slavisk har aldri vært min sterke side,
så og si uten unntak får jeg alltid innfall av å skulle forandre på ting underveis, 
og 
Mariusgenseren som jeg for første gang i livet
 strikket på etterjulsvinteren i fjor,
var intet unntak.
Og når jeg først setter igang kommer det nye idèer om hva man kan gjøre
ut av en og samme grunnidè.
Nå har jeg altså gjort det igjen:
først en vest i ren alpakka:
dernest en lue,
nærmere bestemt litt «baggy marius»:
og tilslutt pulsvanter:
Hadde jeg bare hatt litt flere hender kunne jeg også strikket Arribasokkene
med Mariusmønster med et samme!
Ingen av knitting.no`s leverandører eier rettigheter til håndstrikkedesignet,
så det har jeg suget til meg andre steds fra,
men Rauma produserer den ferdigstrikkede Mariusgenseren,
slik den skal være,
så den strikker jeg ikke selv,
men går rett og slett hen
og kjøper meg,
-for har man først fått dilla på Marius,
må man jo også ha den «riktige» Marius med i samlingen.

Spiralsokker til en nyfødt liten baby

En liten skatt som snart skal komme og et par småplagg som kan hjelpe til med å holde den lille kroppen varm.

Etter Punothermisen var det noe garn igjen på det andre nøstet og det holder iallfall til sokker og kanskje noe mer.

 

Spiralsokker strikkes uten hæl og den vridde ribbestrikken gjør at hælen dannes av seg selv når sokken er i bruk.

Med Puno fra Rauma strikket jeg spiralsokkene slik:

Veil.pinnestr. 4 eller 4,5 mm

(jeg strikker litt løst og velger derfor 4 mm pinnestr.)

Legg opp 18m

Strikk rundt med 4 eller 5 strømpepinner:

(-med så få masker fordeler jeg dem på 3 p.)

* 1 vridd rett, 1 vrang *

ialt 4 omganger.

Øk på siste pinne 1 maske i siste m, slik at det er 19 m på p.

Fortsett å strikk rundt:

* 3 rett, 3 vrang *

til sokken måler 12-13 cm.

Fell på neste omg. 6 m slik:

hver 2. og 3. m strikkes sammen til en i overgangene rett-vrang og vrang-rett. Pass på at mønsteret fortsatt vrir seg samme vei som før.

Der den siste m er rett strikkes det rett smn. til en, og der den siste masken er vrang strikkes det vrang smn til en.

Strikk nå 2.omg. * 2r, 2vr *

 

Fell på neste omg. hver 1. og 2. m sammen på samme måte som forklart over.

Kutt tråden og dra den igjennom de resterende 7 m. snurp sammen og sy inn trådenden.

Strikk en sokk til på samme måte.

 

Disse sokkene er svært enkle å strikke og alle garnkvaliteter kan brukes ved å endre maskeantall til det som passer den garnkvalitet og pinnestr. man har valgt. 

Pass bare på at antall masker som legges opp skal gå opp i 6.

Lykke til!

 

Utskriftsvennlig versjon.

 

 

Enda en heklelue, -svensk eller norsk eller ingen av delene

De svenske ol-luene har satt fart på heklekrokene rundt omkring og folk i alle aldre har latt seg inspirere til å komme igang med enkel luehekling.

Herlig å se at en enkel heklelue kan skape så mye glede og gi slik inspirasjon.

Det virker som alle vil ha en,

og fargevalget varierer fra de rene «svenske fargene» til andre og mindre oppsiktsvekkende fargevalg.

På hodet er det deilig å ha noe som ikke stikker og klør, og når utetemperaturen stiger som følge av at vårsolen begynner å varme litt mer, trenger ikke lenger våre hodeplagg å være så veldig tykke og varme.

Jeg har her valgt å hekle med Baby Silk fra Du Store Alpakka,

(-som forøvrig finnes her…)

og heklet etter samme prinsipp som denne….

på heklenål nr. 3,5 mm fortsatte jeg å øke til 96 staver.

(dvs. for å være helt ærlig endte jeg opp med litt over 100 staver, pga. delvis ukonsentrert hekling innimellom andre gjøremål og prosjekt, noe som resulterte i en altfor vid lue og derfor måtte strammes inn nede i det svarte feltet, fastmaskene i seg selv gjør jo også at kanten blir litt tettere, men luen er likevel vid nok.)

Hele luen er heklet i staver, med unntak av 4 rader fastmasker på kanten nederst.

Fargevalget på denne

er som følger:

10 omg. hvit,

2 omg. svart,

1 omg. hvit,

4 omg. rød,

1 omg. hvit,

2 omg. svart,

4 omg. hvit,

2 omg. rød,

1 omg. hvit,

2 omg. svart heklet med staver og 4 omg. svart heklet med fastmasker.

Luen er myk og god og i akkurat passe vårtykkelse.

 

Copyright på en strikkeoppskrift

Copyright på en strikkeoppskrift,

hva betyr det nå egentlig?

I min verden betyr det at:

 

1. Man kan ikke kopiere strikkeoppskrifter og gi til andre.

2. Man kan ikke kopiere andres strikkeoppskrifter for å selge dem.

3. Man kan ikke strikke andres design og utgi det som sitt eget.

Om man følger disse hovedreglene ser jeg ingen problemer med at privatpersoner selger produkter som de har strikket utfra mine eller andres oppskrifter på messer o.lign.

Man bør ved slikt salg oppgi eller henvise til den aktuelle designer.

Hvis noen har til hensikt å sette et design ut i produksjon

for å selge plaggene for egen vinning skal det gjøres avtale med designeren på forhånd.

Når det gjelder tradisjonsmønstre som har vært i vår kultur gjennom generasjoner kan ikke en designer eller et firma ta copyright på det enkelte mønster eller teknikk,

men om man fletter et slikt inn i et nytt design kan det bli ens eget.

(Se også…)

 Jeg har av og til diskutert dette tema med andre og  kjente designere, og det viser seg å være ulikheter på hvor streng man synes å være i hva som er greit og hva som ikke er greit.

Enhver kan jo tenke med seg selv hvor godt en liker å bli kopiert.

Av og til møter vi holdninger som at

man bare kan gjøre litt om på et eksisterende design

eller oppskrift, for at ingen skal kunne ta en.

 I en eventuell rettsak om opphavsrettigheter, holder det sannsynligvis ikke

med mindre man lyver om sine hensikter.

 

Det hele handler i bunn og grunn om å få en idè,

gjøre noe med den

og etter en prosess

sette den ut i livet

og ende opp med

et resultat.

 

Det blir på en måte et moralsk spørsmål der den enkelte må kjenne etter selv, og jeg sier som

en av de kjente strikkedesignerne sa i en diskusjon for ikke så lenge siden:

«-er du designer vet du selv om det er ditt design!»

Det synes jeg er en god leveregel, ingen kan eller bør ta patent på teknikker eller tradisjonsmønstre, men om jeg jobber frem en strikkeoppskrift helt fra bunnen av,

eller lager et mønster som jeg aldri har sett før, 

er det mitt arbeide selv om det alltid vil finnes en mulighet for at  

en eller annen har funnet på noe som ligner,

eller kanskje til og med

eksakt det samme.

 

Et klassisk norsk eksempel på stridighet om rettigheter til et strikkedesign er Mariusgenseren. 

(og her…)

Om man ikke ønsker å bruke tid på å gå i bunnen av prosessen, kan man jo like gjerne kreditere den opprinnelige designeren  så har man sitt på det tørre,

og kan sove trygt og godt om natta.

(-og hvilken stas er det nå egentlig hvis man lurer og tøyer grensene?)

 

 Det hele handler rett og slett om å ha respekt for andres arbeid.

 

Jeg tenker og mener bestemt at strikkeoppskrifter skal strikkes,

-hva er vel ellers vitsen med å lage dem?

Så selv om det tidvis skulle dukke opp mer eller mindre like plagg fra ulike hold, er det den enkelte som selv vet, og da handler det om hvor ærlig man er, eller ønsker å være.

Problemet starter vel kanskje egentlig først om noen begynner å tjene penger på et arbeide som egentlig tilhører en annen, (les: en annens verk) uten at denne får sin rettmessige godtgjørelse.

 Kreative sjeler kan aldri stoppes,

vi plukker idèer

og inspirerer hverandre

og det er i seg selv positivt og skaper mangfold.

 

Så kjære hobbystrikkere:

strikk av hjertens lyst

og oppgi kilde eller rettighetsinnehaver om du ønsker å selge dine ferdige plagg.

Er du i tvil, ta kontakt med den aktuelle designer så får du svar og aldri noe verre enn et nei.

 

Thermis opp-ned

Greide ikke å dy meg, måtte strikke enda en Thermis,

denne gang med et annet oppblåst garn, nemlig:

Pacolana som for tiden befinner seg i butikken.

Pacolana inneholder en smule mer syntet enn Puno, men med 47% ren ull og 23% alpakka er dette garnet også svært mykt og godt å strikke med.

Her er ikke naturfibrene blåst inn i et nett, men løst tvunnet og blåst opp rundt en kjerne av mikrofiber slik at garnet blir svært lett og luftig. 

Man får derfor slitestyrke og mange meter på liten vekt.

Pacolana er nok også noe mer elastisk enn Puno og til tross for at denne Thermisen ble strikket på samme pinnestørrelse som den forrige,

er den mindre i omfang.

 

Den er også litt mindre fordi jeg fant ut at jeg skulle greie meg med ett garnnøste og derfor strikket hele Thermisen litt kortere, noe som passer min hals godt.

Etter avfellingen ble hele halsen snudd på hodet og knappen sydd i opp-ned.

To ulike plagg etter samme oppskrift:

En til hvert sitt bruk!

Oppblåst garn og en Thermis

Endelig fikk jeg strikket en Thermis, og etterhvert kanskje både to og tre….

Dette var artig strikking og en hals har man jo alltids bruk for.

 Oppskriften fåes kjøpt hos designeren Kris Patay:  her….

-og selv om den er på engelsk er den slett ikke vanskelig å forstå.

 

For ikke så veldig lenge siden fikk vi i butikken inn et nytt og litt spesiellt garn,

nemlig det oppblåste garnet Puno fra Rauma.

Puno inneholder babyalpakka og merino

som er blåst inn i et tynnt tynnt nett av polyamid.

I prinsippet nesten som en «god gammeldags» nylonstrømpebukse.

Et nøste veier 50 g og strekker seg over 110 m og veil. pinnestr. er 5-9 mm,

så PUNO blir forholdsvis drøyt i bruk.

Garnet er særdeles mykt og finnes pr. i dag i seks naturfarger og kan toves.

 

Thermisen fikk være mitt første testprodukt med dette nye myke kløfrie….

-strikketøyet flyter liksom mellom fingrene, og er deilig og godt.

 Er litt spent på hvordan det ferdige plagget oppfører seg etter flere gangers vask og lang tids bruk ettersom det ikke er spunnet og tvunnet på vanlig vis.

 

Uansett kjennes det godt å jobbe med,

og det ferdige plagget blir lett og mykt.

 

Til Thermisen går det med omtrent ett og et halvt nøste

og plagget er jeg absolutt fornøyd med,

-Puno får nok flere sjanser hos meg etterhvert.