En salig blanding

Fibersuppegarnet er ferdig!

Nesten like stort som en 7-åring og bestående av en salig blanding;

ulike ulltyper

fra ulike saueraser

som f.eks.

dalasau

spælsau

shetlandsfår

new zealand lamull

merino

-for å nevne noe…

og elghår

noen oppklippte garnrester

nylon

silke

til og med kashmir befinner seg inni der…

 

Monstertrøkken har debutert med tvinning,

en spole på høyre side,

-og en på venstre:

Han har bestått eksamen!

(-eller var det kanskje tentamen?)

 

I ei slik suppe får man frem

helt spesielle og unike fargespill og interessant tekstur

 

«Milk and Honey»

-synes denne delen minner om melk og honning:

Her er hele bunten før vask:

Hele herligheten veier i overkant av 600 g

og løper ca. 115 m avsted.

 

Skikkelig tykt og ullete

og helt klart unikt.

 

Nå skal den bare få tørke seg ordentlig

før den blir vurdert,

og eventuellt funnet verdig en plass

høstens utstilling i en eller annen form.

Den som lever får se… 

 

Ingen lov

Det er vel ingen lov

som pålegger en å spinne spolen helt smekkfull,

før en gir seg vel,

og hespler garnet av eller?

 

 Det har iallefall ikke jeg funnet skrevet noe sted.

 

Fristelsen ble for stor så nå er jeg igang

med mitt fibersuppe-

eller wasteyarn/garn.

 

Det er sååå spennende

å

se

hvordan

det blir!

 

Kan

nesten

ikke

vente!

Det verker i kroppen, fibersuppe og en wastebox

Jeg vil spinne!

Jeg vil spinne!

Jeg vil spinne!

Det verker i kroppen etter å spinne dette:

 

Og dette:

 

Og kanskje dette:

 Men først må jeg spinne ferdig dette:

 

Eller dette:

 

Og kanskje dette:

 Skulle egentlig hatt enda en rokk!

 Men det får da være måte på galskap.

 

Jeg vil ikke strikke sommerplagg

når uteluften har kjøleskapstemperatur!

Jeg vil spinne og spinne og spinne!

 

I spinneverdenen er veldig mye av terminologien engelskspråklig.

Bloggspinner har innført et norsk begrep som jeg kjøper lett,

nemlig:

Fibersuppe.

Et flott og godt norsk ord som betegner en salig blanding av alle slags mer eller mindre restelige fiberingredienser som man etter å ha samlet i hop over en tid,

kan mikse sammen i en kardemaskin

for deretter å spinne et eget fibersuppegarn.

 

For å motsi meg selv litt når det gjelder språkdrakt

har jeg lagt  min elsk på det engelske ordet: waste,

og laget meg en egen wastebox.

 

Her blir alle mer eller mindre spinnbare fiberrester,

som jeg ikke riktig vet hva jeg skal gjøre med, samlet.

 

Når boksen er full

kan jeg mikse eller koke alt sammen

og lage et helt spesiellt:

WASTEYARN

-et herlig ord ikke sant?

eller

på godt norsk:

FIBERSUPPEGARN

Høres ikke det deilig og fristende ut kanskje?

 

 

Men først må jeg altså spinne pliktgarnet mitt slik at jeg får en ledig rokk!