Av og til pakker jeg bilen full av garn og utstyr og reiser bort på strikkekafè.
Husflidslag, helselag, sanitetsforeninger og andre sammenstelninger der det finnes strikkeglade mennesker får da besøk.
Det er nok når sant skal sies, forholdsvis kvinnedominert på disse strikketreffene, til gjengjeld møtes man i alle aldre til et riktig flott fellesskap.
Det utveksles nok også andre ting enn strikkelidenskap når man møtes slik; løs prat, skjemt og alvor kan man dele når man sitter samlet med strikketøyet og kaffe- eller tekoppen, og en spiselig godbit attåt.
Denne uka gikk det blant annet i hønseprat, da det utover kvelden kom frem at flere av strikkerskene hadde egne høner. Hønsepraten handlet om alt fra fòr, frittgående eller ikke, økologiske eller ikke, egg og salg til hanekykkel og ei høne som galer.
Det hele endte i avtaler for vår egen hanefar, som neste sesong skal besøke flere bygdehøner.
Den stolte «Søtkongen»
som starter sitt hanekykkel samme tid hver eneste morgen,
er enda uvitende om prosjektet,
der han skal ut for å tè seg frem,
og vise om han er noe til hane!
Enda er han nok litt ung, men takket være en liten strikkekafè i ny og ne, får han anledning til å prøve seg på flere høner enn dem han til daglig omgir seg med.
Foruten hønseprat deles selvfølgelig strikkenyheter der man må vise hva man til enhver tid har på pinnene eller det man har gjort før, slik at også andre kan bli inspirert til å prøve nye ting.
Riktig sosialt og trivelig er det, og mange går hjem i høstmørket med nyinnkjøpte garn som i løpet av kortere eller lengre tid blir forvandlet til det ene lekre strikkeriet etter det andre.
Selv om min hovedoppgave er å selge garn, hender det rett som det er at jeg handler litt selv også,
slik som disse for eksempel:
Nydelige og herlige votter som jeg har ønsket meg lenge,
og som kan varme fingrene i høstens og vinterens kjølige mulm og mørke.
Dette er en vott med blant annet tvebandstrikk i stedet for tradisjonell vrangband.
To farger Finull med nydelig mønster og herlig design.
Riktig gode og varme er de, jeg har lenge tenkt at jeg skulle strikke dem selv, men før jeg har rukket å komme så langt, var de der liksom bare, og mer eller mindre tilfeldig nærmest hvisket meg i øret at de veldig gjerne kunne tenke seg å bli med meg hjem:
-ja, så fikk de det, og tusen takk for at dere ville!
Førstkommende torsdag;
4.november kl. 18.00
møtes vi igjen til strikkekafè
Storåstuggu står for serveringen og vi skal teste ut den nye kaffemaskinen som har lovt å servere oss de deiligste kaffedrikker.
Enn så lenge:
ønskes riktig god høststrikk til alle,
jeg gleder meg til å se hva som kommer utav pinnene rundtomkring.
strikkespinn 
