Nye sokker til husets herre

Min bedre halvdel har i lengre tid ymtet frempå om at han ønsket seg et nytt sokkepar. Tradisjonellt har han de siste årene fått ett nytt par en gang i året i forbindelse med deltakelse på et riktig langt og krevende skirenn. Jeg har ment at det skal fortsette slik, for maken min vil ha tynne sokker og ikke slike som man strikker på en kveld eller to. Ymtingen har ikke stilnet tiltross for lovnad om et nytt sokkepar til årets sportsbegivenhet men nærmest utviklet seg på grensen til (i mine øyne) masing, syntes jeg at jeg hørte noe om «skomakerens barn» . Jeg har da virkelig annet å gjøre enn å strikke tynnsokker i herrestørrelse. Men akk, man ønsker jo å bevare husfreden og hvis den ekteskapelige lykke skal stå på spill for et ekstra sokkepar i året så er det vel bare å trø til, for større kjærlighetserklæring enn håndstrikkede tynnstrømper skal man vel lete lenge etter.

 

Valget fallt på Austermann Step som er et tynnt og godt og slitesterkt sokkegarn innsatt med aloe vera- og jojoba-oljer. Produsenten reklamerer med ren fotpleie for føttene og når man strikker med det, blir man myk og god på hendene så eventuelle håndkremer som man ellers kunne tenkes å benytte seg av kan få stå i fred på hylla, så lenge aloeveragarnet svinser mellom fingrene.

Jeg vet at mange strikker på pinnstr. 3mm, men jeg vil ha dem litt strammere enn det, 2,5 synes jeg er litt i tynneste laget, så 2,75mm (-finnes hos knitting.no) blir perfekt for meg. Ett 100g garnnøste skal rekke til ett sokkepar og med Arribasokkeoppskriften er det jo veldig greit å strikke så lenge det finns garn på nøstet.

Jeg strikker en sokk fra hver ende av nøstet slik at paret blir ferdig samtidig. Arribasokkeoppskriften fungerer også for dette garnet, men ettersom den er beregnet på litt tykkere garn enn de helt tynne, fortsetter jeg å øke til jeg har 17 x 4 masker på pinnene.

(Den observante leser har kanskje lagt merke til at jeg strikker sokkene med 4 i stedet for 5 strømpepinner-det er ren psykologi fordi jeg innbiller meg at det går raskere rett og slett.)

 Målene forøvrig følges slavisk, og husherren får prøve sokkene underveis slik at sokkeskaftet blir så langt som han ønsker. Veldig greit,  -og på nøstet er det fremdeles garn igjen når paret er ferdig. 

Restene rekker nok ikke til enda et herrepar men et par småsokker skal det nok bli med tid og stunder.

Iallfall rakk jeg å få sokkene ferdig til det første testskirennet, -om fotplagget påvirker resultatet vites i skrivende stund ikke, men ingen klager er mottatt og mannen er kommet hel heim med begge føtter i god behold. 

(….psst…. -hørte visst noe om et ski som knakk,

-men det kan da vitterlig ikke aloesokkene noe for….., eller???….)

Advertisements

Arribasokker og uglestrømper

Arribasokken er strikket fra tåa og opp med Sterk fra Du Store Alpakka.

Oppskriften kan sees på som en grunnoppskrift og gir rom for utallige variasjoner når det gjelder mønster og størrelser.

Man kan også strikke med andre garnkvaliteter og pinnestr.

Ettersom man begynner nede ved tåa er sokken enkel å prøve på underveis og når det gjelder mønster er det bare å velge av hjertens lyst.

Personlig syns jeg egentlig ikke sokkestrikking er verdens artigste beskjeftigelse men etter at jeg begynte å strikke Arribasokker er det igrunnen blitt ganske artig likevel. Jeg har til og med strikket lange strømper etter denne oppskriften.

Stort sett strikker jeg begge sokkene samtidig. Det gjør det hele enda greiere. To sett med strømpepinner og to garnnøster eller om garnnøstet skal rekke til et par: en sokk fra hver ende; strikke litt på den ene og så litt på den andre. Og plutselig så er begge sokkene ferdig.

Det er en stor fordel for oss som synes det er et pes å begynne på enda en ny sokk når man nettopp er blitt ferdig med den første.

For en stund siden fikk jeg det for meg at jeg ville ha lange strømper med uglemønster øverst.

Uglemønstert finnes i flere oppskrifter og variasjoner både her og der. Jeg ville ha mitt eget uglemønster på mine strømper og regnet ut at maskeantallet skulle ende opp med 60m fordi jeg ville ha en stram strømp som ikke gled nedover hele tiden.

Selve sokken ble strikket etter Arribaoppskriften damestr. men med pinnestr. 3,25 mm i stedet for 3,5mm. Oppover leggen økte jeg jevnt en m midt bak til 60 m før det hele ble avsluttet med en enkel uglemønsterbord. Det gikk med kun 3 nøster Sterk til disse strømpene som har vært mine føtters yndlingsantrekk siden de ble fellt av pinnene like før jul.

Må bare si at ettersom strømpen er stram kommer ikke uglemønsteret til sin rett på min fot, til det burde det vært enda en rapport med ugler, slik det er oppgitt i oppskriften: altså 72m. (Men da er jeg redd den kunne glidd ned slik jeg ikke ville med disse strømpene, -dessuten var jeg helt besatt på at det verken skulle være mer eller mindre enn fem ugler på hver strømpe.)

Alpakkaens egenskaper gjør at selv etter en hel traskedag trengs ingen vask før etter noen dager. Det lukter altså ikke surt selv om jeg som alle andre kan svette på føttene.

Mine uglestrømper vaskes derfor når de er skitne, på vaskemaskinens ullvaskeprogram 30 eller 40 grader med litt ullvaskemiddel før de henges  til tørk. Jeg pleier å strekke litt i dem også slik at de igjen skal sitte stramt og godt rundt foten så snart de er tørre.

Mønsteret ligger i menyen under gratisopppskriftene hvis noen fler vil eksperimentere med Arriba Uglestrømper.

En sosedag og slippmasker

Det var en av disse dagene da man bare går rundt og soser rundt seg sjøl og får ingenting gjort. Tida bare flyr av sted uten at man skjønner hvor den blir av, kroppen og hodet vil liksom ikke være med og det finnes overhodet ingen motivasjon til å begynne med noe som helst. Alle de andre vellykkede menneskene gjør både det ene og andre og strutter av sjøltillit og tiltakslyst og vellykkethet. Alle, absolutt alle, bare ikke jeg…

Den 20.juledagen, da alt som i huset minner om jul egentlig skal ryddes vekk og pakkes bort og legges pent i esker helt til neste jul, var godt overstått men julenglene dinglet fremdeles i vinduene og sjøl om juletreet hadde forflyttet seg ut av stuen og inn på verandaen(-kan man nå egentlig skrive det slik?) lå juletrepynten fremdeles på stuebordet og ventet på den årlige hvilen i esken sin.

Det var en av disse dagene der ingenting skjer og ingenting kjennes noe greit.

Innerst inne innbiller jeg meg at alle mennesker har noen slike dager innimellom, men at det bare ikke virker slik når man ser det hele utenfra.

Som lyn fra klar himmel kom jeg plutselig på at jeg engang i tiden hadde strikket kjøkkengardiner som jeg egentlig er veldig glad i, men som slett ikke får æren av å pryde mitt kjøkkenvindu hvert eneste år.

Hvor i all verden er nå de blitt av?

Sikkert på en veldig lur plass som bare ikke stod riktig klar for meg enda.

Uansett fikk jeg presset meg selv til å plukke ned julegardinene på kjøkkenet, selv om de slett ikke har hengt der så lenge, og ettersom det var en riktig kald vinterdag slapp jeg å vaske vinduene på utsiden.

Hehe… riktig smart å gjøre dette akkurat idag.

En vakker dag kommer nok vindusvaskeinspirasjonen av seg selv tenker jeg.

Når bare sola står litt høyere og dagene er blitt litt lengre og lysere og mildere og snillere.

Men se, der var jo jammen strikkegardinene mine, ikke akkurat skitne men litt støvete liksom. Etter en kort runde på hurtigvaskprogrammet og noen avristningsminutter i tørketrømmelen var de fremdeles fuktige men det passet helt perfekt for husken min hvisket meg noen ord om at jeg pleide å strekke dem litt for å få dem til å henge slik jeg ville og det er jo mye lettere når de ikke er knusktørre.

Så var det bare å finne rett- og vrangsiden samt opp og ned.

Tre dem på og henge dem opp.

Gardinene er nemlig strikket av et litt spesiellt bomullsgarn som jeg ikke lenger husker hva heter og antakelig ikke lenger finnes å få kjøpt. Bare rett frem og tilbake på litt grove pinner med «slippmasker» på enkelte av omgangene.

 

Slippmasker strikkes ved å lage kast på pinnen imellom (rett)maskene og på neste pinne strikke maskene og ta kastene løs av og slippe dem ned.

Denne teknikken gjør at man får ekstra lange masker og gir fin effekt mellom vanlige rettomganger.

Gardinstangen er også enkel å tre igjennom disse maskene så slipper man å lage en ekstra hullrad. Slippmasker er nok mest brukt på sjal og slikt, men på en strikkegardin passer den jo også godt.

Se nå bare her:

Mer trengs ikke for å gjøre mine kjøkkenglass andektige. Og iløpet av denne prosessen ble jeg faktisk så gira at det på nære nippet ble satt igang ny gardinstrikking.

Et aldri så lite gløtt bort på den ene lille glassengelen som fikk lov til å stå igjen i karmen selv om jula forlengst er over, gjorde at jeg besinnet meg og lovte meg selv dyrt og hellig først å konsentrere meg om det jeg egentlig skal holde på med. 

Nå skal også julestjerna få fri.

Lynet, -en tovet vamselue

Lynet er en tovet vinterlue strikket i Vamsegarn fra Rauma (- finnes hos knitting.no). Vamsegarnet er et godt tovegarn som egner seg til mange slags plagg. Eksperementeringen med å få frem en enkel grunnstrikkeoppskrift for en tovelue strikket i Vamsegarn tvang seg frem en riktig kald januardag. Han som ønsket seg luen gav klar beskjed om hvilke farger han ville ha og som den lydige strikker jeg er gjorde jeg det jeg kunne for å etterkomme ønsket, dog med min egen lille vri selvfølgelig.

Første utkast så slik ut:

Personlig var jeg ganske fornøyd med mønsteret som iherdig og målbevisst ble skissert med en vill idè om små grønne menn eller noe slikt rasende rundt i hodet. Resultatet gjorde meg en smule betenkt og jeg tvilte vel på at den påtenkte eieren ville være like fornøyd som meg. Dessuten ble den første luen litt i største laget for et gjennomsnittlig hode slik at jeg uansett måtte strikke en ny lue.

Etter nye timer med mønstertegning og strikkeri ble lue nr. 2 ferdig:

Denne falt i smak hos sin nye eier men jeg var enda ikke helt fortrolig med lynmønsteret. Derfor ble den 3. lynlua strikket i all hast. Ser du riktig godt etter skal det befinne seg en aldri så liten stas i toppen på den tredje.

Lynmønsteret kunne da enda forbedres selv om selve passformen og designet har fungert fra og med lue nr. 2.

Den 4. lynlua fikk æren av å bære navnet: Lynet. 

Før toving så den slik ut:

Det endelige resultatet:

Oppskriften er gratis og befinner seg i gratis-strikkeoppskrifter-menyen.

Velbekomme og lykke til med lynkjapp og godvarm vinterluestrikking.

Å tove i vaskemaskinen

Toving er en eldgammel måte å lage varme plagg på. Med vaskemaskinens inntog er toving av ullplagg blitt både enkelt og anvendelig for folk flest. Få ting varmer vel mer enn tovede ullvotter og -luer i vinterkulda. Når vi skal strikke plagg som skal toves er det enklest å få godt resultat om vi bruker løstvunnet rent ullgarn.

Superwashkvaliteter eller syntetisk materiale tover ikke, men ulike materialer sammen med ulla kan gi spennende effekter  i et plagg.

Ulike vaskemaskiner tover ulikt så hver og en må prøve seg frem til hva som fungerer best med sin egen vaskemaskin.

Temperaturvalg er avhengig av hva man skal tove og hvilket resultat man ønsker. 

Enkelte litt større plagg som bare skal toves litt eller lett, kan toves på vaskemaskinens finvaskprogram, 30 eller 40 grader.

Votter og luer som skal tove mer, kjøres igjennom på vanlig vaskeprogram 40 eller 60 grader. Jeg bruker som regel enten litt grønnsåpe eller ullvaskemiddel når jeg tover. Ca en ss (eller to) for et plagg.

Legger man mye i maskinen toves plaggene mer og legger man lite toves de mindre.

Denne ulluen som er strikket i Vamsegarn ble først tovet på vanlig vaskeprogram 40 grader sammen med en liten t-skjorte.

Det er alltid like spennende å se hva som kommer ut av maskinen når det er lenge siden man har tovet. 

Luen har krympet ganske mye, så selv om den i utgangspunktet var både stor og romslig ser den nå ganske liten ut.

Men….. -når ulla er våt kan den formes nesten slik man vil, vel og merke om den ikke er tovet altfor hardt.

Etter litt strekking og draing i både den ene og andre retningen blir luen plassert på et passende objekt for tørking. Det er nok ikke alle som har utstillingshoder i hjemmene sine og det trenger man slett ikke, en bolle eller kasserolle i passende størrelse gjør samme nytten og kan veldig fint benyttes når man strekker og tørker tovede hodeplagg. Har man ikke noe som passer går det helt fint å la den tørke uten. En tovet ullue kan man jo også faktisk bare sette rett opp på et flatt underlag, -den står stort sett helt av seg selv.

Har man anledning til å prøve den ennå fuktige luen på dens fremtidige eier kan den formes helt perfekt etter hodet.

Luen min ble egentlig litt vel stor så den skal få en ekstra omgang i vaskemaskinen før jeg anser den som ferdig.

(hvis det da ikke skulle dukke opp noen med et ekstra stort hode som vil ha den…)

Toving er altså ikke nødvendigvis noen stor kunst, selv om det også kan være det, men kjempespennende og artig for alle og enhver.

Bare prøv!

TV-sjal

Jeg har latt meg imponere av det håndfargede merinogarnet Hacho fra Mirasol Collection og Du Store Alpakka. Et riktig godt garn med mye tvinn og særdeles mye elastisitet. Hacho er kjempegodt å strikke med og har mange fine fargesammensetninger. Faktisk er det også såpass sterkt at man gjerne kan strikke sokker av det. Ikke klør det heller om noen skulle være ømtålelig for slikt. Når temperaturen synker dukker varme-klær-og-plagg-og-tilbehør-behovet opp og strikkepinnene får fart på seg for å få ferdig gode småplagg som både varmer og pynter opp i vinterkulda. Sjalet som Hacho-hespene på bildet over hviler på er strikket i perlestrikk: 1rett, 1vrang, med rett over vrang og vrang over rett hele veien.

Oppskriften er helt enkel og jeg føler ikke at jeg hverken kan eller vil ta æren av å ha funnet den opp. Når jeg velger å legge ut oppskriften på TV-sjal som gratisoppskrift er det mest for å synliggjøre hvor mye fint man kan gjøre på den enkleste måte, så blir det opp til den enkelte strikker å variere utifra eget forgodtbefinnende. Det er slett ikke nødvendig å kunne så mye mer enn å strikke rettmasker for å strikke seg et godt og flott sjal til både det ene og andre slags bruk.

Oppskriften er vel kjent og har eksistert i uminnelige tider under mange navn.

TV-sjalet er helt enkelt og kan strikkes mens man ser en spennende film eller skal følge med på noe annet mens man strikker. Ofte er det dette sjalet man strikker som sitt første prosjekt og grunnen er at det er helt enkelt men likevel svært anvendelig. Alle garnkvaliteter og pinnestørrelser kan brukes og man kan strikke sjalet så stort eller lite man vil og blande farger og mønstre akkurat som det passer.

 

Mitt TV-sjal er strikket av:

 150g Hacho fra Mirasol Collection på pinnestr. 5mm.

Sjalet er 115cm langt og 45cm bredt fra spissen midt bak.

 Strikkefasthet: 17m x 38p(=19riller) = 10 x 10cm.

 Hacho er svært elastisk og sjalet blir usedvanlig mykt og tøyelig, og kan faktisk strekkes til nesten 2m i lengden.

Legg opp 3m.

Strikk rett frem og tilbake på pinnen. Ta alltid 1.m LA(løs av).

Øk en m i begynnelsen av hver pinne ved å lage et K(kast) på pinnen etter 1.m.

Strikk rett ut pinnen, kastet strikkes rett og siste maske strikkes vrang.

Fortsett å strikk rillestrikk til ønsket størrelse og fell løst av når sjalet er så stort som du ønsker.

Med 3 hesper Hacho og når oppgitt strikkefasthet følges felles det av når det er 177m på pinnen. 

 

 

Utskriftsvennlig versjon finner du i menyen under gratis strikkeoppskrifter.

Velbekomme og lykke til!

Å ta første maske løs av

Som oftest når man strikker frem og tilbake på pinnen er det ønskelig med en fin kant i sidene. Det får vi ved å ta første maske løs av. I mine og enkelte andre  strikkeoppskrifter er forkortelsen: LA = løs av.  Å ta en maske LA betyr altså å flytte en maske over fra den ene pinnen til den andre uten å strikke den. (Når man vevestrikker eller i forbindelse med enkelte strukturmønstre tar man også maske(r) LA.)

I forbindelse med kant pleier jeg enten å gjøre dette på følgende måte:

Alltid strikke siste maske vrang.

Siste masken på pinnen er  vrang og når vi nå snur og skal strikke tilbake ligger tråden naturlig på baksiden av arbeidet.

Stikk så pinnen inn i første maske å ta den løs av.

Fortsett å strikk de andre maskene rett eller vrang eller mønster slik du skal og husk å strikk siste maske vrang.

Se så fin flettekant det blir!

Eller på denne  måten som er den jeg først ble lært av min mor da jeg begynnte å strikke.

Resultatet blir det samme om man strikker siste maske rett og flytter tråden over på baksiden mellom første og andre maske etter at første maske er tatt løs av.

Se bare her: