Strikket eller heklet restegarnsprosjekt

Alle strikkere og heklere ender ofte opp med en haug restegarn som man ikke alltid er så motivert for å bruke opp.

Da er gode råd dyre og alle tips mottas med takk.

Etter å ha fullført diverse hekleluer satt jeg igjen med en passende haug deilig Sulka som jeg ikke riktig greide å bestemme meg for hva jeg skulle bruke til.

 For lite til et sjal, så det ut som, -selv på tykke pinner, men jeg greide likevel ikke å dy meg.

Måtte prøve det ut!

Men akk, -som først antatt ble det altså ikke riktig stort nok, selv om resultatet endte som et aldeles supermykt men dog litt pussig hodeplagg faktisk, etter litt enkel bretting og eksperementering.

(som jeg selvfølgelig kunne gjort mye mer utav hvis jeg bare hadde vært i det rette lagèt)

Så vips, nesten før jeg rakk å tenke ble det vesle luesjalsprosjektet raskt rekket opp og hekleveiledningen fra forrige innlegg fikk igjen prøve seg.

Den nye ble egentlig en helt annen lue fordi garnmengden var mindre

-og derfor uten «heng».

Og på to ulike hoder tar den seg også ulikt ut.

Likevel mye mer anvendelig enn «lekesjalet».

Og rett og slett superdeilig

-med nydelig silkeglans…

 

Reklamer

Inspirert av svenskenes OL-lue eller…???

I vårt naboland går diskusjonen omtrent like heftig om de svenske heklede OL-luene er fine eller kule eller stygge, som meningsutvekslingen her til lands angående et av vårt lands fremste langrennshåps mangel på kommentar etter et skiløp der det forventede resultat av ymse grunner uteble. 

Jeg har ikke her tenkt å menge meg i noen av meningsutvekslingene men konstaterer kun at en fargerik og frisk heklelue synliggjort på spreke hoder flerfoldige ganger i døgnet, pirrer enhver strikke- eller hekleentusiast.

Og heklekunsten er da slett ingen heksekunst.

(-en aldri så liten godfølelse sniker seg inn når jeg ser at luen slett ikke er så ulik min egen Ask.)

Se bare her… eller her…

På grov heklenål og med tykt garn kan man boltre seg med hekleluer så mye man vil.

F.eks. slik  som denne :

(unnagjort på en liten kveldsstund i går aftes)

3 farger Sulka, fra Du Store Alpakka, Mirasol Collection.

Sulka består av 60% merinoull, 20% alpakka og 20% silke og egner seg ypperlig til hodeplagg.

(-finnes hos knitting.no)

Heklenål 7mm.

Hekle 4 lm (luftmasker) og sett dem sammen til en ring.

Hekle 3 lm = 1st. (stav), deretter 7 staver til i ringen = 8 st.

Den første staven på hver omg. består av 3 lm.

Øk 8 staver hver omg. til ønsket størrelse/vidde.

1. 2 st. i hver st. = 16st.

2. 2 st. i hver 2.st. = 24st.

3. 2 st. i hver 3. st. = 32 st. osv.

Jeg stoppet ved 48 staver, da var min lue vid nok.

Skift farger etter ønske og behag.

Min lue hekles slik: 5 omg. med F1(farge1), 2 omg. med F2, 1 omg. med F3, 2 omg. med F1, 1 omg. med F1, 5 omg. med F3.  Alle disse er heklet med staver.

Tilslutt har jeg heklet 3 omg. med fastmasker.

Utover dette er det bare å prøve seg frem og eksperementere av hjertens lyst.

Lykke til!

Er kvinne kvinne verst?

Jeg har vært i utlandet, og jeg har kjøpt sko. Ikke mer enn to par, og slett ikke gode og fornuftige  brukssko, men riktig flotte synes jeg selv, tiltross for at jeg ikke greier å gå med dem i mer enn toppen ti minutter, og da under særdeles dyp konsentrasjon.

Festsko som jeg nekter mine døtre å tre sine smekre føtter i…

-i ulike farger til alle de flotte strikkeantrekkene jeg har planer om å strikke meg.

Riktig inspirert og nesten lykkelig blir jeg bare ved tanken.

Men hva i all verden er det som gjør at kvinner til alle tider mer eller mindre frivillig har valgt og fortsetter å velge, å påføre seg selv smerter og ubehageligheter for å ta seg ut?

Tenk bare på alt kvinner har gjort for forfengeligheten gjennom tidene, fra innsnøring av jentebabyenes føtter til fjerning av indre bein og etsende hudkremer for hudbleking og dagens plastiske kirurgi kun for kosmetisk tilsynelatende skjønnhetspleie.

-kun for å nevne noe…

Og hvem er det egentlig vi ønsker å gjøre oss vakre for? 

Er det for å ta oss ut for mannen eller hva?

Og er det ikke slik at de gode ordentlige mennene vil ha naturlige kvinner?

-at det i bunn og grunn er de indre kvalitetene som virkelig teller?

Er det kanskje slik at vi rett og slett skal hevde oss i forhold til andre kvinner?

Ser vi på andre kvinner som rivalinner og hvis det er slik, hvorfor?

 Er det kanskje kvinnen selv som er kvinne verst? -for hvem er det som med hånden på hjertet kan si at man aldri og noensinne har godtet seg i sitt stille sinn, over en medsøsters mindre heldige valg av antrekk eller et utseende som kan betraktes som mindre vakkert eller tiltrekkende enn ens eget?

 Vi liker å påberope oss såkallte gode kvinnelige egenskaper som omtanke, omsorg og medfølelse for andre, men hvorfor da i neste nu dolle oss opp til eller over smertegrensen for helst å overgå andre i feminin ynde?

Til tross for alle nevnte tanker gleder jeg meg stort over mitt nylige skokjøp der jeg kroer meg i godstolen med et nytt og herlig strikketøy som en vakker dag skal matche mine nyinnkjøpte sko.

Vriddribblue

Svaret er : VRIDDRIBBLUE. 

Her foreviget på et riktig fint Hachohode.

Vriddribbluen er strikket med Mirasol fra Du Store Alpakka.

Mirasol er 100% ren alpakka og litt løsere tvunnet og litt tykkere enn den tynne alpakkaen.

Mirasol egner seg derfor godt til myke gode plagg og ettersom alle Mirasolgarn er med på å støtte og bidra til driften av Mirasolskolen i Peru, (-der alpakkagarnet kommer fra,) og der barn nå får muligheter for utdannelse og et mer verdig liv, kan vi strikkere strikke  med Mirasol av hjertens lyst og med allverdens gode samvittighet.

 

Og her er premien….

 vriddribblue

Hva er dette?

I disse vinterlige OL-tider der nordmenns konkurranseinstinkt og nasjonalfølelse pirres til bristepunktet, tillater jeg meg å presentere en aldri så liten, og særdeles uhøytidelig spørrekonkurranse. Intet gull eller glitter loves men mulighetene for en gratis strikkeoppskrift legges herved til rette.Så:

HVA TROR DU DETTE ER?

 

Spinnerevolusjon og en liten del av noe riktig stort

Lexi Boeger alias Pluckyfluff skal i mai ha spinnecamp

og utstilling på Lillehammer.

Spinnere verden over er invitert til å delta med hvert sitt håndspunnede garn som hun skal sette sammen til en megastor,

sannsynligvis verdens største garnbunt.

Dette for å synliggjøre noe av håndspinnernes mangfold og bevegelse.

Et svært spennende prosjekt som jeg også ønsker å være en del  av.

Etter å ha modnet mine spinnetanker noen uker er jeg nå endelig klar for å sette igang.

Et mislykket påskegarn skal få nytt liv sammen med vårgrønn silkemerino og tanken er å sette det sammen til et riktig vårstemningsgarn. Den gule ulla er økologisk, lokal og håndfarget, den grønne bare nydelig.

Det er så spennende når man kan sette seg ned ved rokken å eksperementere frem noe nytt av noe tilnærmet ubrukelig.

Garnet mitt blir ikke et pent og pyntelig garn men et spennende effektgarn der jeg har eksperementert med ulike måter å tvinne på. Tilsammen er det 5 tråder inklusive en syltynn glittertråd som danser seg mer eller mindre gjennom, både utenpå og inni.

Den økologiske ulla som jeg selv har farget knallgul blir noe dempet og gjemt blant den nydelige vårgrønne silkemerinoen som forøvrig også egner seg godt til toving.

 

Undere over alle undere er faktisk garnet godt balansert både før og etter beintøff behandling både under tvinning og vasking.

 

Ser man bort fra fargene minner garnet nærmest om en blanding av spaghetti og rastafletter.

Må liksom vise henne frem

(ja for jeg ser på henne som en kvinne, iallefall ingen mann….)

-og la alle som vil få lov til å kjenne, hvor myk og god hun er, før jeg sender henne avgårde på sin egen reise over Atlanteren. 

Regner med at denne bunten får et riktig spennende liv og hun blir iallfall bereist, tenk bare på hvor mange venner hun kommer til å få, når hun skal settes sammen med tusenvis av andre håndspunnede garn fra hele verden.

Det er likevel med ydmykhet jeg sender henne avgårde sammen med et lite vers om mine spinnetanker, for tenk å få lov til å være med på et slikt prosjekt.

Det er stort og flott og raust av henne som har satt det igang.

Enda er det tid for den som vil være med, les gjerne mer her  eller her….

Min amerikapakke er sendt idag så da gjenstår det bare å ønske god tur og lykke til, og når hun kommer tilbake til Norge en dag i mai 

skal det bli spennende å se om vi greier å kjenne henne igjen.

 

Klara 1-2-3…og…

Klara er en håndstrikkemodell som ble påbegynnt omtrent for et år siden, da en dame kom inn i min butikk og spurte pent om jeg kunne strikke henne en genser for hun var så kald og frøs så veldig. Normalt tar jeg ikke på meg slike håndstrikke-oppdrag, men denne damen som ba så pent og minnet meg litt om min kjære mormor, derav navnet, greide jeg ikke å stå imot.

 

Dermed begynnte Klara å leve sitt eget liv blant mine strikketanker. Garnet som ble valgt var Kureyon fra Noro. Norogarnet kommer fra Japan og er et rent ullgarn med mange nydelige fargenyanser.

 

 

Det er et spennende og godt garn som er litt spesiellt å strikke med. Etterhvert virker det som stadig flere får øynene opp for dette garnet som nok er litt mer kostbart enn mange andre kvaliteter.

 På pinnestr. 4,5 eller 5mm går det ganske raskt å strikke et større plagg og med 100 meter på et 50 grams nøste er det faktisk også ganske så drøyt. 

Grunnen til at min første Klara tok ca. et halvt år å få ferdig var at det innimellom var så mange andre strikkerier som ville bli strikket og damen som ønsket seg henne var heldigvis svært tålmodig og forståelsesfull.

Etter at den første Klara var ferdigstrikket og avlevert fikk strikkehjelpen i oppdrag å strikke henne med edelgarnet Eva, som er spunnet av lokal ull og senere plantefarget.

Denne fikk navnet EvaKlara og henger på utstilling i butikken. 

Men strikkehjelpen som jeg aldri ville vært foruten satte jammen igang med enda en, og denne har nok inspirert enda flere til å komme igang med Klarastrikking. En av strikkerne som har strikket flere Klaraer  regnet ut at ved å bruke 2/3 av den minste størrelsen passet den perfekt til en 2-3åring. Kjekt å vite hvis man vil eksperementere mer på egen hånd.

 Plagget kan vel også sies å være noe utradisjonnelt da hun er strikket ovenfra og ned, noe som resulterte i kommentaren: gjør dere alt helt bakvendt her oppe?

 -den kom fra en tilreisende som oppdaget Klara etter å ha sett på og studert  Arribasokkene.

Resten av historien kan leses i første strikkespinn….