I dag, på Svenske Flaggans Dag, men fem år tilbake i tid
Fikk vi murt en ny mur inni huset vårt
Mens muren enda var våt
Ble alle familiemedlemmer geleidet inn
for å avlegge sine hånd- og fotavtrykk
De voksnes avtrykk er nok de enste som passer i dag
Alle ungene har forlengst vokst utav sine
Men jeg husker det godt for det ble liksom så flott
Nesten som en liten seanse av det hele
Og artig og et unikt minne som følger med huset til alle tider.
Strikkinga mi vokser da også litt etter opprekkerdagen,
men nå har jeg fått sånn usigelig lyst til å spinne
(-og hvor mange ganger orker du egentlig å lese
om den samme strikkinga uten at det skjer noe nevneverdig?
Det er bare det, at hvis jeg først setter meg ned
med rokken, så er jeg så redd for at jeg der bare blir sittende
Og da blir det jo så usigelig lenge til mitt Vamsegarnsplagg blir ferdig!
I går ettermiddag ble fristelen likevel litt for stor
Jeg tenkte at jeg bare skulle spinne pittelitt
Det var bare en hårsbredd fra, eller skal vi kanskje si nylonsnor ifra
At jeg satte igang allikevel,
men akk den knakk, nei da den knakk da slett ikke,
for snora som justerer inntrekket på spolen
slik at jeg får eksakt den spinn eller tvinn jeg vil i garnet mitt
var røket så forferdelig av, så da var det spinneproblemet ute av verden
(-har jo liksom et par andre rokker også da,
men nå var det jo denne jeg ville spinne på,
de andre fristet ikke så mye akkurat nå
-slik er det når man setter seg noe i hodet)
Men problemer lar seg jo løse, ikke sant?
For snart ventes ei ny snor med posten en vakker dag,
fra Herr Spinnvilt må vite
Han vet nemlig akkurat hva jeg trenger!
(Håper nesten bare at det tar noen ekstra dager,
for er snora først kommet i hus,
da er det bare å glemme alt det andre…)
strikkespinn 
