En rokkegave og jakt på spinnbart materiale

Når vårsola begynner å varme på terrassen min

begynner det å verke så voldsomt i rokkefoten

Slik er det hver eneste vår

de senere år

Jeg rekker ikke på alt

jeg så gjerne ville og skulle

Men når uteplassen er tørr og varm og snøfri

Da frister det voldsomt å sette igang med utendørs spinneri

Se nå bare her hva jeg har fått:

En helt spesiell rokkegave så flott

Jeg har ikke tidligere sett maken

Den har nemlig ledning og plass for en lyspære

ser det ut som

Vet ikke heller riktig hvor den kommer fra

eller historien den bærer på

En forsinket julegave er meg forunnt

som nå snart skal testes ut

Om noen har noe vettugt å berette om denne rokken

så blir jeg glad, for spennende er den iallefall

Så har det seg slik at denne våren 2011

spratt det frem

lemen etter lemen etter lemen

titusener av dem

overalt

Men da jeg ville fange en levende en i kameralinsen min

var de borte alle som en

Men det var da ikke noe problem

På veien ligger de

strødd en etter en

Riktig så døde og paddeflate der de ligger

haugevis , bortetter…

Forressten, ikke at det frister så innmari

selv om pelsen ser myk og fin ut

Det gjør foressten også denne:

Elgskrotten der den ligger

og tiner i vårsola ute

Men særlig spinnbar er heller ikke den

Hårene er stive og egner seg best som effekter

Til slutt kom jeg heim etter en intens materialjakt utendørs

Og hva ser jeg vel der?

Jo; lammet mitt som jeg er så glad i

Står og ønsker velkommen

rett utenfor stuedøra mi


Nesten litt skjelven vil jeg si

Kanskje ikke så rart for julegranbaret

bør vel kanskje skiftes ut snart

Særlig spinnbart er nok heller ikke det

Men kjære blomsterdamen

kanskje du har råd for slikt?

Noe nytt og fint å putte deri

Slik at lammet mitt om mulig

Kanskje blir enda litt mer blid

Og kanskje det da vil kunne begynne å produsere ull

Som jeg kan spinne på rokkegaven uten noe mer tull!

Reklamer

Heim med en monstertrøkk

Etter en fargerik Spinnecamp Pluckyfluff på Lillehammer i regi av Spinnvilt, der første stopp var Galleri Zink  fant jeg jammen vårstemningsgarnet mitt i den enorme og usedvanlig  flotte garnbunten som var satt sammen av håndspunnede garn fra hele verden, 

-og med en ubestemmelig mengde spenstige energier

og vibrerende impulser svirrende rundt i kroppen,

 kom jeg meg hjem,

etter vellvillig å ha blitt ledet inn i fristelsen,

av denne «gampen»:

 

heretter benevnt som

MONSTERTRØKK!

ikke er den vakker ,

ikke er den pen,

ikke er den laget av ordentlig treverk heller,

slik en rokk jo tradisjonellt skal være.

Men spinne kan den

utrolig nok

og holde

det gjør den nok også.

 

Se bare på monstertrøkkens vinge,

sammenlignet med den i litt mer normal størrelse.

 

 

Og spolene:

-for noen spoler!

Store som hus

(okei; -dukkehus da kanskje..)

Unnskyldningen for å kunne gå til anskaffelse av enda en rokk

(-har jo liksom ingen fra før heller da)

er selvfølgelig noe av det garnet

som skal spinnes til høstens kunstutstilling.

For en spinnerokk er et redskap

som skal hjelpe meg til å virkeliggjøre 

noen av idèene som virrer rundt i hodet for tiden.

 

Og en rokk til hvert sitt bruk.

Derfor!!!

 

Men spinnecampen gav flere resultater.

Blant annet dette garnet:

som  fikk delta i en uhøytidelig konkurranse om hva som ble styggest.

Vet ikke om jeg skal le eller gråte

over at mitt ikke gikk av med seieren i den tevlingen.

Og til slutt :

(muligens kun for innvidde)

-mannen ville gjerne se snegla mi!