-har jeg vært
mesteparten av (den mer eller mindre uteblitte)
sommeren og tidlighøsten
som nå definitivt og absolutt, er over for denne gang.
Nesten demonstrativt der snøfillene flakser rundt oss i vill fart,
innimellom solgløtt og sluddbyger.
Jeg har uansett latt meg inspirere av dette:
og dette:
og mye mye mer…
Allslags herligheter som inni hodet er blitt til både det ene og det andre,
men som jeg faktisk tidvis uten unntak,
har besinnet meg fra,
å frakte hjem fra butikkhyllenes lune reder
da fornuften innimelom har greid å overstyre lysten.
(Man må da kunne lære seg å konsentrere seg om en ting av gangen,
kan skjønne! Uten å dra med seg hele butikkinnholdet inn i heimen)
Tiden strekker bare ikke til altså
uansett hvor mye man vrir og vrenger på ting.
Hodet vil mer enn armer og bein kan klare.
Innimellom fantaserer jeg om en superkropp med følgende egenskaper:
Mage med kamelkupler,
-så slipper man å bruke så mye tid på å spise;
-tenk om man kunne fyllt opp lageret slik at det holdt en stund!
Blekksprutarmer:
-helst 20 stykker;
-så kunne man satt de forskjellige armene igang med flere ulike prosjekter samtidig,
slik at man kanskje ble ferdig engang!
Antilopebein;
-så kunne man sprette rundt omkring i rasende fart og få unna alle gjøremål
og tidkrevende ærender i en fei!
Tigerøyne:
-så kunne man se,
selv i mørket og strikke de mest kompliserte mønster i dunkle høstkvelder uten flombelysning i hele stua.
Elefantører
-så kunne man høre alle lyder mens man holdt på, slik at man hele tiden rakk å være på pletten for å forhindre diverse større eller mindre katastrofer i heimen, eller på jobben, samtidig som man kanskje til og med kunne få med seg flere ting samtidig og lytte til den ene mens man konsentrerte seg om det andre.
Sist men ikke minst ville man trenge:
Søvnbehovet til en høne;
-så orket man alt man ville og skulle, kun med behov for en liten høneblund en gang i ny og ne.
Akk ja,
-kan hende det er bra vi er som vi er
og at døgnet har 24 timer
for akkurat det
er i det minste likt for alle!
strikkespinn 
