«Er du ikke redd for bjørn?»
-spurte syklisten, som kom syklende opp ved min side
da jeg var ute på en aldri så liten løpetur i går kveld
Det hender nemlig jeg tar meg en tur ut
Og da helst på øde skogsbilveier
der jeg kan bevege meg i fred og ro
for all slags trafikk
Sjelden jeg møter noen foressten,
så spørsmålet kom litt bardust på
«Nei, jeg er ikke redd,
-er det meningen han skal ta meg
får han bare gjøre det» -svarte jeg.
«Slik tenker jeg og» -sa syklisten
og syklet videre i adskillig høyere tempo
enn undertegnede
I dag har jeg fått høre om bamsetreff
nettopp innover den aktuelle skogsbilvei
der mine løpeturer som oftest går,
-så kanskje jeg er litt redd allikevel
-når bare jeg får tenkt meg om altså
Det er litt blandet
for vi kan ikke la en eventuell rovdyrfrykt
hindre oss i å bevege oss utendørs
Benytte oss av fjellet og skogen, friluftslivets gleder
som jo nettopp er noe av grunnen til at de fleste av oss
som bor her, velger å bli værende
til tross for stadig minkende folketall
og økende rovdyrbestand
og mangel på byenes kulturtilbud og fasciliteter
Nærhet til fjellet
Mulighet til enkelt å komme seg ut
i tilnærmet uberørt natur
Vi kan ikke la angsten styre oss
Vi kan ikke la frykten hindre oss i å leve
For her i bygda er det mange bjørner
Mange fler enn offisielle tall kan fortelle
Og bjørnen, han holder nok god greie på meg
når jeg er ute, han følger med
og vet akkurat hva jeg gjør
og hvor han har meg
selv om han enda ikke har vist seg for mine øyne
Mine ord står likevel ved lag:
«Er det meningen jeg skal ende mine dager som bjørneoffer
da får jeg bare bli det»
Men i dag har jeg fisket med meg et par ekstra garnnøster hjem
For i kveld holder jeg meg heime med strikkepinnene mine
Det har jeg nemlig ingen blandede følelser for!
Ha ei Riktig god Helg!
