Ikke noe Duskebesvær

I butikken har vi også fått inn alpakkadusker

Nydelige, flotte, ikke spesiellt billige

men herlige, myke og gode

Skal det være en hvit Alpakkadusk?

Eller kanskje heller en brun?

Eller; «Ja takk, begge deler » -som Ole Brumm

Når duskene er vel ute av innpakningen sin, blåser de seg liksom opp

slik at de blir ganske så volumøse,

(-er det noe som heter volumøs egentlig?

 -men du skjønte sikkert hva jeg mente??)

Det som er litt fint, er at det følger en egen trykknapp med

Slik at om man vil ha mulighet til å plukke pelsdusken av plagget

før det eventuellt skal vaskes, kan man sy i og feste den med en trykknapp

i stedet for å sy hele dusken fast i det aktuelle plagget

Dessuten som et lite tips:

Samme dusken kan jo brukes på mange forskjellige plagg

Bare man har en passende trykknapp i!!

Smart ikke sant?

Man må bare ikke være så smart som jeg var her

-superintelligent og nøye gjennomtenkt

å sy i den ene trykknappdelen feil veg

Den passer ikke, uansett, bare å plukke den ut og sy den inn igjen

(FRAM OG TILBAKE…..)

-også jeg som hadde gjort meg slik for, med å feste den så nøye og godt

Fordi jeg stadig ergrer meg over isydde knapper som løsner så brått

Men se her, ikke mer duskebesvær

Bare nydelig herlig Høstvær!

Som kjennes ekstra godt etter at alt har vært så surt og vått

Nå går jeg heim

Uten den nye Duskelua Mi

Jeg vet nok hvor jeg skal finne den

så snart jeg trenger en

Duskelue igjen

Fortsatt God Helg

Jeg har noen Poteter som venter For de vil opp av Jorda!

(STRAKS OG MED DET SAMME!!!)

Advertisements

Dette og hint: i hodet eller på pinnen

Slik så høstværet ut hos oss i dag morges:

Ganske fascinerende med de sylskarpe konturene rundt skodde-eimen

som hang over sjøen, med fjell og høstfarger omkring.

Riktig trolsk på morgenkvisten,

og utover dagen fikk vi servert et fullstendig perfekt:

«sitte-inne-og-strikke-i surhøsten-vær»

-noe alle glade strikkere vet å sette riktig stor pris på.

For dette er hva jeg har på pinnene akkurat nå:

Det er meningen det skal ende opp som en genser

til husets eldste sønn som faktisk både fortjener og trenger en så sårt.

Men akk o`ve

det finns jo så mange fristelser å stritte i mot hele tiden,

det gjelder å holde stand,

så man ikke faller for dem, for det er det nemlig lett å gjøre:

Se bare her:

dette har jeg nemlig veldig lyst til å få på pinnene

-faderlig fort, faktisk!

I hodet er de allerede ferdigstrikket til et herlig vottepar.

Og dette rakk jeg til og med å legge opp i dag

og rekke opp igjen før besinnelsen tok meg.

Men jeg gir ikke opp, for inni hodet flimrer det masse idèer

og strikkelyster som sniker seg omkring og blender meg tidvis.

Her er enda et prosjekt som snart skal bli til noe fint:

To har allerede fått lov til å bli nøstet opp:

Mon tro om de gleder seg der de ligger?

Du verden for noen flotte luer de skal ende opp som,

de to siste skal foressten stå litt i stil med dette:

Det er egentlig et mislykket maskinstrikkeprosjekt,

som tankene har bestemt skal forvandles til et vellykket håndstrikkeprosjekt.

Så får vi se hvem som går av med seieren,

og ender opp som et ferdig resultat aller først.

 Her er nemlig enda noen garnnøster som ikke fikk ligge i fred

men måtte få bli med meg hjem i stedet:

Synes de er så flotte og deilige

og gleder meg stort over plagget

som i hodet allerede er fix ferdig og klart til bruk.

Det er også disse:

Eller iallefall nesten,

helt ærlig:

de to siste kan få vente litt,

i hvert fall til jeg er ferdig med den første!