Med høna i Veska

Bokstavlig talt, og med fare for å bli anmeldt av dyrevernet

Tar jeg sjansen på å vise frem høna i veska

eller veskehøna, eller hønseveska

(Høna, eller var det kanskje hanen? slapp fri ganske så kjapt

bare så det er sagt, for gutta boys er veldig nøye på, at de skal ha det godt!)

Minsten Hønsetemmer har nemlig bestillt seg ei veske

som kan romme pengebok og litt anna småtteri

Saker og ting han har bruk for, når han er på (by) (-og) tur

Hønsestoffet har han egenhendig og helt selv plukket ut

blant mange mange veldig flotte

på Östersunds dyreste stoffbutikk!!

Den observante leser har muligens lagt merke til

at de uklare bildene som i min verden synliggjør

en litt hektisk og småmunter fotoshotstemning

Viser to ulike vesker

Helt utrolig hva man kan få til med kun en halv meter hønsestoff

Her skal du få se litt bedre og tydeligere hvordan jeg har gjort:

Veldig smart, synes jeg selv, helt enkel med løpegang som denne

slik at veska enkelt kan snurpes helt sammen

eller åpnes hvis man trenger mer plass

Med hanker som på den store soppveska mi

Slik kan den henge over skuldera » på si «

Kombinasjonen gjør veska veldig anvendelig

Og minsten? -Jo han, ville gjerne og helst hatt begge!

Den øverste er foressten ei miniatyrhandleveske

ganske lik den rosa med hjerte på

(som jeg hadde sett for meg passe til ei søt lita jente!)

Advertisements

Frem og tilbake er like langt…

Frem og tilbake er like langt, eller dobbelt så langt og lenger enn det foressten.

Om man har gjort en strikkefeil eller ser først etterpå

at man vil ha designet en smule anderledes enn først tenkt

Da er det kun opprekk som gjelder

Strikk og rekk opp med samme sinn

Og strikk igjen

Du kan si hva du vil men det er adskillig verre å ergre seg etterpå

når hele plagget er ferdig!

I dag har vi foressten hatt en nydelig deilig utesommerdag

Med korte ben og armer

 Men først måtte vi rydde etter Herr Vind, som har rotet så fælt på verandaen min

Hanefar og tuppehønene er foressten forlengst kommet hjem

Med to nye kyllinger i kurven

Far har nemlig bygd et splitter nytt hønsehus til dem

Prikkeline og Rudi legger et egg hver eneste dag

Ja Prikkelinehøna kan hende foressten legger to

Søtkongen måtte bøte med livet for han var blitt ful over vinteren

Men se så fin Lighter er blitt, riktig konge med «hår på læggan»

Eneste ulempen med ham er at han kykler i veg mens det enda er natt

Naboene lurte på om det kanskje gikk an å stille ham et par timer senere

Så nå er han satt på avvenning inni garasjen med dekke og lukket port

Han får først komme ut til de andre ved anstendig morgengry

Ja slik kan det gå , -det virker faktisk og

Så nå blir det godt å ta strikkekveld

Helt til den kjepphøye atter kykler oss våken!

God Natt!

Gale Kyllinger

Man vet det er påsketid

Når (G)ULLONGEN min

kommer heim så blid

Med den ene påskekyllingen

etter den andre

Her er en fra i fjor:

De er så herlige

Jeg elsker dem virkelig!

Skikkelig ullete gullungekyllinger

Snart må jeg visst frem med

påskehøna mi!

Men før den tid

Skal noen strikkede

skikkelig

Gale Kyllinger

tørke opp på kjøkkenbenken min

Frem med sol- eller eggeplommegult

bomullsgarn

Tegne og strikke i veg

Mer eller mindre hel- eller halvgale

alle sammen

der de springer forbi

I rasende fart

Til og med sitrongul Zalo

har jeg investert i

Her er rett eller vrang

som man vil

Og mønsteret har jeg lagt ut til salgs i min

nyervervede Strikkespinnbutikk

Så løp og kjøp

og

Strikk i veg

Riktig flott og god, strålende

eller småhalvgal påske og sol! 

Ønskes alle som en!

I en kreativ steam

-har jeg vært

mesteparten av (den mer eller mindre uteblitte)

 sommeren og tidlighøsten

som nå definitivt og absolutt, er over for denne gang.

 Nesten demonstrativt der snøfillene flakser rundt oss i vill fart,

innimellom solgløtt og sluddbyger.

Jeg har uansett latt meg inspirere av dette:

og dette:

 

og mye mye mer…

Allslags herligheter som inni hodet er blitt til både det ene og det andre,

men som jeg faktisk tidvis uten unntak,

har besinnet meg fra,

å frakte hjem fra butikkhyllenes lune reder

da fornuften innimelom har greid å overstyre lysten.

(Man må da kunne lære seg å konsentrere seg om en ting av gangen,

kan skjønne! Uten å dra med seg hele butikkinnholdet inn i heimen)

 

Tiden strekker bare ikke til altså

uansett hvor mye man vrir og vrenger på ting.

Hodet vil mer enn armer og bein kan klare.

 

Innimellom fantaserer jeg om en superkropp med følgende egenskaper:

Mage med kamelkupler,

-så slipper man å bruke så mye tid på å spise;

-tenk om man kunne fyllt opp lageret slik at det holdt en stund!

 

Blekksprutarmer:

-helst 20 stykker;

-så kunne man satt de forskjellige armene igang med flere ulike prosjekter samtidig,

slik at man kanskje ble ferdig engang!

 

Antilopebein;

-så kunne man sprette rundt omkring i rasende fart og få unna alle gjøremål

og tidkrevende ærender i en fei!

 

Tigerøyne:

-så kunne man se,

selv i mørket og strikke de mest kompliserte mønster i dunkle høstkvelder uten flombelysning i hele stua.

 

Elefantører

-så kunne man høre alle lyder mens man holdt på, slik at man hele tiden rakk å være på pletten for å forhindre diverse større eller mindre katastrofer i heimen, eller på jobben, samtidig som man kanskje til og med kunne få med seg flere ting samtidig og lytte til den ene mens man konsentrerte seg om det andre.

 Sist men ikke minst ville man trenge:

 

Søvnbehovet til en høne;

-så orket man alt man ville og skulle, kun med behov for en liten høneblund en gang i ny og ne.

Akk ja,

-kan hende det er bra vi er som vi er

og at døgnet har 24 timer

for akkurat det

er i det minste likt for alle!

Strikkekafè, hanekykkel og nye votter

Av og til pakker jeg bilen full av garn og utstyr og reiser bort på strikkekafè.

Husflidslag, helselag, sanitetsforeninger og andre sammenstelninger der det finnes strikkeglade mennesker får da besøk.

 Det er nok når sant skal sies, forholdsvis kvinnedominert på disse strikketreffene, til gjengjeld møtes man i alle aldre til et riktig flott fellesskap.

Det utveksles nok også andre ting enn strikkelidenskap når man møtes slik; løs prat, skjemt og alvor kan man dele når man sitter samlet med strikketøyet og kaffe- eller tekoppen, og en spiselig godbit attåt.

 Denne uka gikk det blant annet i hønseprat, da det utover kvelden kom frem at flere av strikkerskene hadde egne høner. Hønsepraten handlet om alt fra fòr, frittgående eller ikke, økologiske eller ikke, egg og salg til hanekykkel og ei høne som galer.

Det hele endte i avtaler for vår egen hanefar, som neste sesong skal besøke flere bygdehøner.

Den stolte «Søtkongen»

som starter sitt hanekykkel samme tid hver eneste morgen,

er enda uvitende om prosjektet,

der han skal ut for å tè seg frem,

og  vise om han er noe til hane!

 Enda er han nok litt ung, men takket være en liten strikkekafè i ny og ne, får han anledning til å prøve seg på flere høner enn dem han til daglig omgir seg med.

Foruten hønseprat deles selvfølgelig strikkenyheter der man må vise hva man til enhver tid har på pinnene eller det man har gjort før, slik at også andre kan bli inspirert til å prøve nye ting.

Riktig sosialt og trivelig er det, og mange går hjem i høstmørket med nyinnkjøpte garn som i løpet av kortere eller lengre tid blir forvandlet til det ene lekre strikkeriet etter det andre.

Selv om min hovedoppgave er å selge garn, hender det rett som det er at jeg handler litt selv også,

slik som disse for eksempel:

 

Nydelige og herlige votter som jeg har ønsket meg lenge,

og som kan varme fingrene i høstens og vinterens kjølige mulm og mørke.

Dette er en vott med blant annet tvebandstrikk i stedet for tradisjonell vrangband.

To farger Finull med nydelig mønster og herlig design.

Riktig gode og varme er de, jeg har lenge tenkt at jeg skulle strikke dem selv, men før jeg har rukket å komme så langt, var de der liksom bare, og mer eller mindre tilfeldig  nærmest hvisket meg i øret at de veldig gjerne kunne tenke seg å bli med meg hjem:

-ja, så fikk de det, og tusen takk for at dere ville!

 Førstkommende torsdag;

4.november kl. 18.00

møtes vi igjen til strikkekafè

hos knitting.no i Nordli.

Storåstuggu står for serveringen og vi skal teste ut den nye kaffemaskinen som har lovt å servere oss de deiligste kaffedrikker.

Enn så lenge:

ønskes riktig god høststrikk til alle, 

jeg gleder meg til å se hva som kommer utav pinnene rundtomkring.

I helgens løp

Enda et sitteunderlag

er ferdig heklet og tovet

i helgens løp.

 

Lirosas Heklerute

med Vamsegarn som sist,

-heklet her kun med 12 omganger

i tillegg til den aller første luftmaskeringen

(som jeg egentlig også teller med og da blir det jo strengt tatt 13).

 

Noe som er helt perfekt størrelse

for våre hagestoler,

og 

i dag er de prøvesittet,

både dette:

 

og dette:

 

og dette:

 

Det siste er minstemanns

egne fargevalg

for det ville han bestemme

selv om han har det aldri så travelt

med nye venner i hus.

 

Nye lekekamerater som er svært så lekevillige

og artige der de flakser omkring

(og skiter og hakker)

for mulig artist å skulle bli?

 

Det er alltid interessant

når barn skal sette sammen farger.

Ofte velger de helt andre kombinasjoner

enn vi selv ville gjort.

Barn ser ofte ting

vi voksne ikke greier å se

og det kan hende vi får oss en vekker i ny og ned.

Enda er det garn igjen

og flere stumper å varme,

så flere sitteplasser skal bli!

De neste hekles med 12-14 omganger

-men det første

og største

er forbeholdt kjerringrompa!

For den greier å sitte

i ro

og trenger varme

mer enn de andre!

 

Ååhhh: en Moebius… -selvfølgelig!

 

En Moebius er det den lille høna har brukt hele påskehelgen på å lage.

Et genialt matematisk stykke som Elizabeth Zimmermann overførte til strikkepinnene og som gir et hav av muligheter hva design angår.

  Den krearive lille høna har hvisket meg noen ord i øret om hvordan påskemoebiusen hennes er strikket, og hun har gitt meg tillatelse til å sitere henne her:

(-i tilfelle det skulle finnes noen flere som har lyst til å strikke

den lille hønas påskemoebius)

 

For å forklare selve opplegget og første omgang 

viser hun til denne instruksjonsvideoen, fra Garnstudio

(der det forøvrig finnes tusenvis av gratis strikkeoppskrifter 

om man måtte trenge det!)

-for som hun sier:

 «hvorfor bruke lang tid på å forklare noe

som noen andre har gjort så greit?».

På en rundpinne 100 cm, pinnestr. 4,5 mm har hun lagt opp 124 m

og plukket opp 125 m fra andre siden av oppleggskanten.

Det var her den gule maskemarkøren fikk oppdraget

med å holde rede på begynnelsen av omgangen.

 

Så strikket de rundt og rundt i rettstrikking med Malabrigo Seleccion Privada,

-et deilig mykt håndmalt merinogarn som bl.a. finnes her.

til arbeidet målte 12 cm.

Ettersom det fantes 249 m på hele pinnen ble det nå felt en maske i slutten av omg.

slik at det gjensto 248 masker.

Deretter strikket de 1 rett, 1vrang i 6 cm, før det ble felt av.

OBS! OBS!

Nå holdt jeg jammen helt på å glemme

den lille detaljen som gjør den lille hønas moebius spesiell:

Når ribbekanten måler ca. 5 cm,

laget hun et lite knappehull

ved å felle av de to første maskene på omg.

-rett etter maskemarkøren,

for deretter på neste omg. å legge opp to nye masker

slik at det var mulig for en passende

og gjerne forhåndsvalgt knapp

å komme seg igjennom.

Først etter 2 omg. med 1r, 1vr over knappehullet ble det felt av.

Deretter er det bare å dandere moebiusen slik man vil før knappen syes i

der man måtte ønske.

 

Til opplysning for andre som ønsker å strikke den lille hønas påskemoebius veier en bunt Malabrigo Seleccion Privada 100 g og har ca. 200 løpemeter.

(-kjekt å vite hvis man vil bruke håndspunnet garn eller helt andre garntyper.)

 

Hjertlig hilsen og riktig tillykke fra

den lille høna

og hjelperne hennes.