Rapport fra Fjellet

Hvis man blogger om Været, Har man alltids noe å skrive om

Vær har vi jo Alltid og Hver eneste Dag?

Ofte også flere forskjellige i løpet av samme dag

-kanskje derfor det også er et yndet samtaleemne blant folk

Når man treffes og ikke riktig vet hva annet man skal snakke om?

Været Endrer seg Ustanselig

og er i grunnen også ganske interessant

Hvis jeg hadde Blogget forrige Lørdag

kunne jeg for eksempel skrevet om all snøen

som var oss bevilget, og de tre elgene

som Krysset veien rett før jeg kom

-takk til høyere makter

eller egen vurdering av føre

for at farten var moderat nok

slik at vi i god tid rakk å Bremse Ned

og Stoppe opp da de skulle Passere

 Jeg kunne for eksempel også synliggjort

hvor vanskelig det kan være når man er elg og lever på lange tynne ben

og skal ta seg frem i skogen og må vasse til snø helt oppunder buken

Hadde jeg Blogget på Søndag, kunne jeg skrevet om Væromslag

og mildværet som nesten tok knekken på all snøen og gjorde

det skummelt og farlig å ferdes på glatta uten pigger og brodder

Mandag kunne jeg blogget om isene som nesten holder på å gå opp igjen

Og alle elgene som drukner fordi de går igjennom

Tirsdag ville det vært naturlig å Blogge  om kuldegrader

og fine forhold i skiløypene, og hadde jeg Blogget i går

Skulle jeg beskrevet Ruskeværet som kom

Fykende mot oss utover ettermiddagen

Du skulle fått alle detaljer om turen min over Fjellet

som tok atskillig lenger tid enn normalt

Jeg skulle beskrevet glatta og snøføykene som virvlet rundt oss

slik at vi måtte stoppe, bare ikke for lenge for da ville faren vært

at bilen kunne fyke igjen slik at vi ble stående bom fast der oppe

på Lifjellet i snøfokk som ellers bygde snøfonner inn mot midten av vegbanen

slik at det kun på hengende håret var mulig å passere en bil som kom i mot

Men det gjorde jeg jo ikke og skal det heller jeg IKKe,

iallefall ikke hver dag og hele tiden

Jeg skal nemlig Blogge om mellomstrikkinga mi

Hvis noen husker den?

Den er nemlig straks FERDIG!!!

Med herlige Baby Silk begynner det å nærme seg Avfelling

Etter opprekking på grunn av en Impuls

som fikk meg til å strikke

anderledes enn jeg opprinnelig hadde tenkt

Og som måtte strikkes og testes ut

et brukbart stykke opp

Før jeg ombestemte meg og fant ut

At det nok var best å holde seg til

Den opprinnelige Plan og Idè

Nå gjenstår bare litt prøving og synsing og føling

før mellomstrikkinga skal felles av pinnen

Vaskes, Strykes og Danderes med riktig Tilbehør

Så Satser vi på at Modellen som skal gå er slank nok

og ikke så lang at rompa stikker for mye fram

Ha Ha – Tror og Håper på at det skal gå Bra!

(-for deilig, -det er den iallefall!)

Og DU, -selv om vi ble for sein til å annonsere:

Det blir Strikkekafè i Kveld klokka Atten NULL null

VELKOMMEN!

Reklamer

«Er du ikke redd for bjørn?»

«Er du ikke redd for bjørn?»

-spurte syklisten, som kom syklende opp ved min side

da jeg var ute på en aldri så liten løpetur i går kveld

Det hender nemlig jeg tar meg en tur ut

Og da helst på øde skogsbilveier

der jeg kan bevege meg i fred og ro

for all slags trafikk

Sjelden jeg møter noen foressten,

så spørsmålet kom litt bardust på

«Nei, jeg er ikke redd,

-er det meningen han skal ta meg

får han bare gjøre det» -svarte jeg.

«Slik tenker jeg og» -sa syklisten

og syklet videre i adskillig høyere tempo

enn undertegnede

I dag har jeg fått høre om bamsetreff

nettopp innover den aktuelle skogsbilvei

der mine løpeturer som oftest går,

-så kanskje jeg er litt redd allikevel

-når bare jeg får tenkt meg om altså

Det er litt blandet

for vi kan ikke la en eventuell rovdyrfrykt

hindre oss i å bevege oss utendørs

Benytte oss av fjellet og skogen, friluftslivets gleder

 som jo nettopp er noe av grunnen til at de fleste av oss

som bor her, velger å bli værende

til tross for stadig minkende folketall

og økende rovdyrbestand

og mangel på byenes kulturtilbud og fasciliteter

Nærhet til fjellet

Mulighet til enkelt å komme seg ut

i tilnærmet uberørt natur

Vi kan ikke la angsten styre oss

Vi kan ikke la frykten hindre oss i å leve

For her i bygda er det mange bjørner

Mange fler enn offisielle tall kan fortelle

Og bjørnen, han holder nok god greie på meg

når jeg er ute, han følger med

og vet akkurat hva jeg gjør

og hvor han har meg

selv om han enda ikke har vist seg for mine øyne

Mine ord står likevel ved lag:

«Er det meningen jeg skal ende mine dager som bjørneoffer

da får jeg bare bli det»

Men i dag har jeg fisket med meg et par ekstra garnnøster hjem

For i kveld holder jeg meg heime med strikkepinnene mine

Det har jeg nemlig ingen blandede følelser for!

Ha ei Riktig god Helg!