En liten miss

En liten miss;  -en times blings. Med bilen full av garn og tilbehør hadde jeg planlagt at jeg skulle være ute i god tid til onsdagens strikkekafè. Slik gikk det ei da jeg godt og vel halvveis på veien fikk en telefon fra arrangørene: «Edel Marie, Hvor er du? Det begynner klokka seks! » Opps uff hva? -og så jeg som hadde så god tid, jeg skulle jo rekke å pakke ut og dandere og ordne alt sammen før alle kom klokka sju!  Ja ja, med klampen i bånn (ikke helt foressten jeg turde ikke sette liv og lemmer til for å spare noen minutters kjøretid, men tenk det gikk akkurat, for damene sto parat, ved utgangsdøra med traller og åpne armer da jeg kom. Vi lesset ut og trillet inn da klokka var sju på seks. Så måtte jeg bare en snartur innom toalettet, og landet med et nødskrik hos alle de koslige strikkedamene klokka 17.59!

Det gikk bra, og tusen takk for at dere er så fantastiske, tålmodige og hyggelige og hjelpsomme!

Nå har jeg gjort om tidspunktet i blogginnlegget slik at jeg kan søke der neste gang og finne riktig tid!

Snart Høst

Om vi liker det eller ei

Sommeren er på hell

Høsten kommer

Snart…

Med høsten kommer strikkelysten

Snikende også hos dem som

nesten aldri strikker

Mine strikkevegringsproblemer

holder på å løse seg opp

Her har jeg lagt opp til noe nytt

Tradisjonell Norsk Strikk

Fanakofte i Tynn Alpakka

Det blir bare så fantastisk deilig og flott

Du Store Alpakka kommer foressten straks

med en helt ny garnkvalitet

Alpakka og Ull med navnet Hverdags

ankommer min butikk en av de nærmeste dagene

Hverdags har samme strikkefasthet som Tynn Alpakka og Fin

men er rimeligere, rett og slett et hverdagsgarn

Jeg gleder meg sånn for jeg har planer om å strikke denne, med det…

Men vi får se, for jeg har også forhåndsbestillt denne boka

Så kan det nok hende det er en sjanse for at jeg blir bitt av det

Arne og Carlos sine bøker er om ikke annet fulle av inspirasjon

som kan være til glede for enhver

Så er det vel bare å si at etter at jeg blogget strikkevegring her forleden

er det mange som har kommet og snakket åpent om sine egne

strikkevegringsproblemer, noe jeg selvfølgelig setter stor pris på

Det hjelper å snakke om problemene, ikke sant?

En omsorgsfull, åpen og ærlig dialog

kan faktisk hjelpe noen over ei vanskelig kneik

eller ei tung tid

Det er uansett godt å kjenne at man ikke er alene

om å ha problemer eller vanskeligheter

Dessuten hjelper det å strikke,

bare man først kommer igang…

Bare sånn i tilfelle…

Her forleden skulle jeg ha meg en bydag så lang

Med bilen fullstappet av ærend og unger

som skulle hentes og hit og dit

og saker og ting som måtte ordnes

Innimellom huskelapper, mobiltelefon

vannflasker og veske fikk jeg selvfølgelig

også ordnet en strikkeplass

Et Kauninøste som er påtenkt å skulle

ende opp som en enkel tunikalignende sak

Men som jeg har måttet rekke opp et par ganger

først fordi det ikke ble helt bra

så engang på grunn av en pinne som gikk av

Tiltross for at jeg erfaringsmessig utmerket godt vet

At det sjelden blir anledning til å sette seg ned

med garn og pinner og strikkero

på slike dager

Tar jeg  iallefall ikke sjansen på ikke å ha no

Det er nemlig mye verre plutselig å skulle få

noen minutter til overs

som man kunne ha strikket på

og ikke ha muligheten

Enn å kjøre garn og pinner frem og tilbake

uten at pinnen garnet får smake

Derfor måtte jeg jo ha med litt mer

Dermed ble også boleroen pakket ned

Selv om han mest sannsynlig ikke kom til å bli rørt

Det er jo alltid så vanskelig å bestemme seg

Så kanskje jeg heller skulle strikke noen sokker

Det er jo en helt enkel sak, som man kan strikke på

uten å konsentrere seg så

Dermed ble sokkegarn og strømpepinner også med på lasset

En annen enkel ting som kunne vært kjekt

var jo de heklerutene jeg tidligere hadde tenkt

jeg skulle lage noe spennende med

Og ei heklenål den tar jo slett ingen plass

Oppi med seg den og!

Sammen med et par Petunianøster

så kunne jeg i det minste kanskje begynne på

En oppvaskklut om ikke annet

Sjalet som jeg egentlig holder på med

fikk nemlig bli hjemme denne dagen

Ganske enkelt fordi jeg har planer for nederste kanten

og den har jeg ikke rukket å tegne ferdig enda

Imens jeg hastet frem og tilbake

inn og ut imellom avtaler og ærend

lå alt det fine garnet pyntelig og ventet

mens eiersken ikke ofret det en tanke

Ikke før hun nærmere midnatt

nærmet seg huset sitt den stille sommernatt

Da kom lengselen og tanken

Tenk, på hele den lange dagen

Ble det ikke strikket en eneste maske!

Stille

Stille Vann

Stille ved Rokken

Alltid spennende og nesten litt rart foressten

å se hvordan garnet blir

når det er spunnet

Her er utgangspunktet

Stille på Strikkefronten og

Slik er det enkelte tider

Man får ikke gjort noe

selv om man aldri så gjerne vil

Flere ulike garn ligger rundt omkring og lokker

Må bare holde seg selv litt unna så lenge

Passe på ikke falle for fristelsen til å kaste seg over

et nytt prosjekt før minst ett av de påbegynnte er ferdigstillt

Her ser det nå iallefall ut til å bli en arm

Skynder jeg meg litt nå

så rekker jeg kanskje i det minste

et par omganger før jeg sovner

God Stille SommerNatt!

Hva skal man gjøre? og en restepernille…

Valgets kval står mellom følelser og fornuft

Fjellet åpnet seg foressten i dag tidlig

så trafikken igjen kunne gå nogenlunde normalt

 

Bilen som stod parkert utenfor på vent

var imidlertid dekket med nesten en meter snø

(-iallefall en halv!)

Så vinteren er nok langt fra på hell enda.

Her er foressten en «restepernille»

Hun skal få presentere seg nærmere i eget innlegg en dag senere.

 

Problemet mitt er

-eller kanskje vi heller skal si: utfordringen?

at jeg midt i og før

jeg har rukket å gjøre meg ferdig

så (u)beleilig eller tilfeldig

kom over en Nessie

eller to eller tre

eller var det kanskje enda fler?

 

Hva er det egentlig med henne?

Som plutselig drev frem en umåtelig sterk lyst eller trang

ja nærmest et forlangende

til å bli strikket

FORT!

Ja, NÅ -aller helst med en gang!

(Tror nok jeg skal greie å finne meg et garn å strikke i

-skal ikke stå på det!)

 

Inne på Norsk Strikkeforum

der jeg i dag logget meg inn for aller første gang

var det flere som hadde strikket seg en Nessie

Og det ble nesten for mye for en stakkar

den ene lekrere enn den andre

 

Og for den som lurer og ikke allerede vet det:

Nessie er et sjal

 

Oppskriften er gratis på dansk og engelsk på Ravelry

og selvfølgelig inne hos designeren selv:

Julia Zahle

Det kribler og verker nemlig etter å sette i gang

Men så er det jo faktisk også noen

nesten ferdige strikkeplagg som hyler og roper:

NEI NEI

TA MEG

FØRST!

Jeg vil bli ferdig

og husk at det er noen som venter!

Faren er nemlig at hvis man ikke begynner

når strikkelysten kommer så voldsomt over en

så kan den jo i verste fall gå over!

 

Hva tenker dere egentlig om det?

Du som kanskje enda har vettet i behold.

Hos meg er det visst fullstendig

på blåtur ute i snøstormen

og derfor umåtelig vanskelig å tenke klart!

Frihet og en kjærlighetserklæring

Vesten min er ferdig:

FRIHET eller freedom

er navnet den har fått

Flettemønsteret er tilnærmet lik flettemønsteret på

«Liberty»

Og Friheten min,

 som er strikket i Miski er allerede blitt et av mine yndlingsplagg

Så deilig å ha på seg at den ikke får av

nesten ikke når jeg skal sove engang

Følelsen av frihet

er vel foressten noe av det vi mennesker

verdsetter aller mest

sammen med dette f.eks.

En kjærlighetserklæring trampet i snøen på isen

med bokstaver større enn hus

Tenk å våkne opp en morgen med denne teksten rett utenfor stuevinduet:

«Æ ÆLSKE DÆ…»

Det var ikke meg forunnt

men jeg ble rørt nesten til tårer da jeg hastet forbi

forleden dag

og bare måtte stoppe opp og stjele meg litt tid

Kjenne litt ekstra på livets verdi

 

Med ønske om riktig en god og fri vinteruke:-)

Ja, -jeg juksa!

Må vel bare innrømme det,

høyt og tydelig og bunn ærlig:

VM-mansjetten fra forleden dags innlegg

er gjort om til ei lue.

Greide rett og slett ikke å la være å strikke den mansjetten, nemlig!

Men butikken var akkurat tom for den riktige fargen

da trangen så plutselig kom over meg

og derfor helt feil for å sende inn.

Nå er den på plass igjen altså,

den knalle orange og riktige Vamsegarnfargen, i kilosvis faktisk

men nå er lysten min gått over og forflyttet seg til andre marker

En liten juks på en måte,

-OK men ikke helt,

for ved å rekke opp de siste omganger og fortsette litt til

ble jo en fantastisk enkel men riktig så herlig lue til.

Ikke så ulik «Stripe» faktisk, der en Vamsegarnrest fikk plass som to striper i

Og det er da ganske så nyttig vil jeg si

for Vamsegarnet imponerer meg stadig

det er mykt og godt

og lett å strikke med

Og plaggene de klør ikke heller, helt utrolig og helt minimalt

og tover man med Vamsegarn blir plagget mykt

nesten uansett hvor hard medfart det får.

Jeg har mange planer fremover med det passe tjukke og rimelige Vamsegarn

som passer godt både til voksne og barn

Men enn så lenge…

-for akkurat nu er det andre ting som har førstepri!