…den andre siden….

Gresset er alltid grønnere

på den andre siden…

 

-men nå har vi sjansen til å ha det grønnere hele tiden

 

Med denne:

som rommer det gode,

bærer det grønne på hode…

 

Deilig håndspunnet myk glitrende merinoull

fristrikk

som det grønneste gress…

 

 

Snèfrid Flettehode

Her er hun:

Snèfrid.

Hvit som sne,

eller snø som vi sier her jeg bor.

 

Snèfrid Flettehode

 god og myk,

nesten så en lengter seg aldeles syyyyk

etter kulde, frost og sno

og kjølige netter

for da å kunne ikle seg disse hodefletter.

Til og med silke så fin, er det inni der,

 -finns ikke maken noe sted

 

-så kle deg med denne

så får du (ei?) gå ifred

he…

Sunniva Solhatt

En solhatt, men ikke akkurat solhatt,

-om du forstår?

 Sunniva Solhatt med skogens gull,

eller var det kanskje skogens ull?

(-eller rett og slett bare tull?)

 

For der inne finnes en molte,

og så er det fargene selvfølgelig,

de gyllengule som strekker seg

for ikke å si: strikker seg…

(Nå ble det visst mye tull her!)

-mot solen.

(Men altså:)

Sunniva Solhatt er strikket av håndspunnet tykt deilig merinogarn

«med nogo attåt» !

Bred ribb med fletting mot toppen eller sola,

-om du vil…

Deilig er den iallefall

og litt spesiell…

Flette i hatten

Hva er nå dette da?

Verket har fått et navn som forteller akkurat hva det er, nemlig:

«Flette i hatten»

Garnet er håndspunnet,

for det meste av deilig myk merinoull,

men også noe silke.

(-til å med min kjære «kløgutt»

-han som begynner å klø bare han hører ordet ull,

syntes den var nydelig å ha på hodet)

Fordi jeg var så utålmodig og innmari gira

på å komme igang

med å strikke

av det nyspunnede

og nyvaskede

og

spennende garnet,

begynnte jeg å strikke rett fra hespen mens garnet enda var fuktig.

En liten dam på golvet var det eneste som ble igjen,

ellers er absolutt hele garnbunten brukt i dette spesielle hodeplagget.

(den er tørr nå altså)

Litt vel varm for dagens utetemperatur,

men vinterkulden kommer alltids,

det er vi ikke noe bekymret for,

så varme hodeplagg kan man saktens trenge.

Pris er enda ikke satt,-så her er det bare å by! 

 

Is this a yarn???

(-greide ikke å la være, måtte bare ha en engelsk overskrift i dag)

Er dette virkelig et garn?

Eller…?

 

Våre formødre og dyktige spinnekoner hadde nok ristet på hodet

og garantert ikke godkjent dette som et ordentlig garn. 

(-synes jeg ser dem for meg, forundret over slik unyttig galskap)

Men det er bearbeidet og spunnet av den fineste merinoull og silke,

 fargene er satt sammen etter en ide

og selv om det kanskje ikke ser slik ut,

så har jeg en plan.

 

Først spinne en spole

deretter en til

og så kommer nesten det aller mest spennende

tvinne dem sammen

da koser jeg meg virkelig.

Nyter hver meter som trekkes inn på den tomme spolen

Eksperimenterer og leker med trådene

Lar dem innimellom få leve sitt eget liv

Dette er virkelig spennende

Enda gjenstår noen prosesser

før jeg kan vite sikkert om

planen min virker

og om jeg kan anse det ferdige resultat som vellykket eller ei.

Lirosa blomstrer

Lirosa blomstrer…

i (trivelige og…) regnfulle Trøndelag

og imorgen går startskuddet for det aller første flyktningeritt

-den andre vegen enn det årvisse flyktningerenn

 

Fjellblomsten har akkurat solgt meg en

splitter ny blomster- nei forressten:

fiberkurv:

uten innhold,

men  med selvplukk av merino- og silkefiber

har jeg planer om å spinne

og spinne

bare tiden strekker til

for i mitt hode blomstrer det

av idèer og tanker

om hva det skal bli.

Skynde meg

før det blomstrer av

for lirosas blomstringstid er kort

-fryktelig kort.

 

Forberedeleser til Camp Pluckyfluff

Se hva jeg har lagd:

Fine ikke sant?

Tja, -eller iallfall ganske litt…

Det er jo ikke akkurat faget mitt dette da, toving er jeg ikke så god på, så etter å ha finlest utstyrslista til Camp Pluckyfluff skjønte jeg at vi måtte forberede oss før oppmøte, og  bestemte meg for å gjøre ullkulene på denne måten, for små nålefiltede ullkuler det greier til og med jeg å lage. Forholdsvis stolt over resultatet, -selv om det egentlig ikke er min fortjeneste men snarere den gode ullkvaliteten som egner seg ypperlig til nålefilting, og ulla har jeg da i det minste farget selv, og ikke riktig visst hva jeg skulle gjøre med fordi jeg ikke syntes den egnet så så kjempegodt til mine spinneformål,

men altså

håndfargede merino kardeflak

kjempegod til nålefilting.

Og for å fortsette der jeg var:

-forholdsvis stolt over hva jeg faktisk fikk til, ble mobilbilde sporenstreks sendt rundt som en liten gjettekonkurranse med tilbakemeldinger på at det lignet egg. (he he..)

Helt greit, for det var igrunnen det jeg hadde tenkt selv også.

Ullegg

og

Ullhjerter

(-de synes jeg faktisk lignet litt på sånne små gelèaktige godterihjerter…)

og enda noe mer,

som i fare for å bli mistolket enda ikke får lov til å vise seg frem for offentligheten,

for:

til høsten skal jeg ha utstilling på Galleri Lierne med:

gjett! 

bl.a. håndspunnede garn

-er det ikke fantastisk?

 Og  se bare her hva Lexi Boeger har greid å sette sammen.

Nå gleder jeg meg også til å se verdens største garnhespe på ordentlig og langt der inne et sted som en «pitte pitte» liten del av noe riktig stort, sammen med mange mange andre, skal det bli spennende å se om jeg finner igjen vårstemningsgarnet som ble sendt avgårde til ameriken tidligere i vinter.

Uansett ser jeg frem til en hel spinnende spennende spinnehelg, med Lexi, og bloggspinner og mange andre håndspinnere fra både fjern og nær, og helgen håper jeg kan bære noen frukter til høstens utstilling også!

Ønsk meg lykke til for det trenger jeg.

Ååhhh: en Moebius… -selvfølgelig!

 

En Moebius er det den lille høna har brukt hele påskehelgen på å lage.

Et genialt matematisk stykke som Elizabeth Zimmermann overførte til strikkepinnene og som gir et hav av muligheter hva design angår.

  Den krearive lille høna har hvisket meg noen ord i øret om hvordan påskemoebiusen hennes er strikket, og hun har gitt meg tillatelse til å sitere henne her:

(-i tilfelle det skulle finnes noen flere som har lyst til å strikke

den lille hønas påskemoebius)

 

For å forklare selve opplegget og første omgang 

viser hun til denne instruksjonsvideoen, fra Garnstudio

(der det forøvrig finnes tusenvis av gratis strikkeoppskrifter 

om man måtte trenge det!)

-for som hun sier:

 «hvorfor bruke lang tid på å forklare noe

som noen andre har gjort så greit?».

På en rundpinne 100 cm, pinnestr. 4,5 mm har hun lagt opp 124 m

og plukket opp 125 m fra andre siden av oppleggskanten.

Det var her den gule maskemarkøren fikk oppdraget

med å holde rede på begynnelsen av omgangen.

 

Så strikket de rundt og rundt i rettstrikking med Malabrigo Seleccion Privada,

-et deilig mykt håndmalt merinogarn som bl.a. finnes her.

til arbeidet målte 12 cm.

Ettersom det fantes 249 m på hele pinnen ble det nå felt en maske i slutten av omg.

slik at det gjensto 248 masker.

Deretter strikket de 1 rett, 1vrang i 6 cm, før det ble felt av.

OBS! OBS!

Nå holdt jeg jammen helt på å glemme

den lille detaljen som gjør den lille hønas moebius spesiell:

Når ribbekanten måler ca. 5 cm,

laget hun et lite knappehull

ved å felle av de to første maskene på omg.

-rett etter maskemarkøren,

for deretter på neste omg. å legge opp to nye masker

slik at det var mulig for en passende

og gjerne forhåndsvalgt knapp

å komme seg igjennom.

Først etter 2 omg. med 1r, 1vr over knappehullet ble det felt av.

Deretter er det bare å dandere moebiusen slik man vil før knappen syes i

der man måtte ønske.

 

Til opplysning for andre som ønsker å strikke den lille hønas påskemoebius veier en bunt Malabrigo Seleccion Privada 100 g og har ca. 200 løpemeter.

(-kjekt å vite hvis man vil bruke håndspunnet garn eller helt andre garntyper.)

 

Hjertlig hilsen og riktig tillykke fra

den lille høna

og hjelperne hennes.

 

En forsinket aprilsnarr eller en påskenøtt…

På den store luredagen,

og i mangel av solrikt påskestemningsvær

har den lille høna funnet frem et riktig godt og mykt

merinogarn i nydelige solvarme farger.

Malabrigo er håndmalt og så mykt og godt

at selv den sarteste hud må kunne tåle det.

 Spørsmålet er om det kan være en aldri så liten

aprilsnarr?

eller

rett og slett

en

påskenøtt?

Hva i all verden er det den lille høna har i tankene mon tro?

 

God påske!