En snabelkrok

Etter å ha heklet en haug med Lirosaruter som sitteunderlag,

og slengt dem utover i stoler og på benker, 

slik at folk kunne sitte på dem uten å bli kalde i baken,

til tross for heller småkjølige sommeraftener,

og

under en felles familiemiddag der ute på terassen,

her forleden,

nevnte jeg (ganske så høylytt) at jeg så gjerne skulle hatt en sånn litt spesiell og fin opphengskrok for de nevnte ullunderlag.

En krok som de kunne henges på, når de ikke var i bruk

og som beskyttet mot fremtidige regnskurer,

som vi spesiellt denne sommeren hyppig er blitt velsignet med. 

Opphengskroken måtte ha samme farge som husveggen slik at den ikke stakk seg for mye ut.

Samtidig ville jeg  gjerne at den skulle være litt spesiell,

når den nå først skulle bli montert på veggen der.

Jeg mente nok oppgaven kunne passe for min far og jammen tok han den på strak arm.

I helgen kom han innom med den nylagede og nymalte

snabelkrok:

 

Riktig så flott er den,

med sine skrudde øyne

her i positur:

 

Og se bare her når alle sitteunderlagene henger så fint på plass:

 

Nå er det bare å forsyne seg før man går til bords.

Velbekomme!

Og  min kjære far, som er en engasjert og kreativ mann,

-han kan nok vente seg flere oppdrag.

  

Advertisements

3 thoughts on “En snabelkrok

  1. Her var det mye spennende! Jeg har noen kilo med shetlandsull, så da jeg så de sitteunderlagene her, skal jeg jammen prøve å lage noe slikt! Har liksom ikke fått kommet i gang i dag og NÅ har jeg prosjekt for morradagen! Ha en fin kveld! Synnøvehilsen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s