Bortreist på dagen

Bortreist på dagen,

men vokt Dem for hunden og svigermor er hjemme!

 

Når hele landet feirer sin fødselsdag må vi selvfølgelig ha kake:

Nytter ikke å snike seg unna

en fødselsdag er verdt å feire uansett.

 

For hvert år som går er vi alle noen erfaringer rikere,

noen sorger er dempet

og noen gleder forsterket,

uansett hvor fort eller sakte tiden går

så har vi alltids fått gjort noe:

 

-strikket eller heklet noen plagg,

-spunnet noen garn,

-truffet noen nye mennesker,

-tenkt noen interessante tanker,

-for hvert år som går, vet vi at vi har levd enda et år

og det er vel verdt å feire?

 

Gratulerer med dagen! 

Reklamer

Full Spole!

Da var vi i mål!

Spolen er absolutt helt full.

 

Ikke plass til en centmeter til.

Jo litt til hadde nok fått plass,

men de siste metrene måtte hjelpes manuellt inn på spolen

og om jeg hadde spunnet mer kompakte garn kunne den nok rommet mer.

 

Med en samlet vekt på litt over 900 gram

og tilsammen åtte ulike garn

må jeg si meg fornøyd.

Dette var spennende spinning og den nye plastikkrokken

er virkelig helt rå til å arbeide.

 

Nå skal garnbuntene vaskes og strekkes

og danderes og vurderes

og veies og måles

hver for seg.

 

Velbekomme!

Den blir da aldri full heller…

-spolen

monstertrøkken…

 

Den store spolen for ekstra tykt garn på min Majacraft

ser plutselig så liten ut der den står

og gløtter forsiktig bort på oss som arbeider.

 

Bare vent, snart blir det din tur

til å fylles opp

-da skal vi spinne noen «pene» garn.

 

Skal bare spinne denne digre ferdig først… 

 

Er den full nå?

Tror jammen det går enda mer på!

 

Og jeg spinner og jeg spinner…

Jeg spinner og jeg spinner

til beina blir stive

og rokken trå

Snella rommer allerede flere ulike garn og jeg har allerede glemt hva som befinner seg helt innerst. Spennende å se da hva monstertrøkkens spole har å skjule av skatter når jeg får hesplet meg tilbake dit en vakker dag. Må jo øve meg litt og kjøre ham inn når han nå først er kommet i hus.

Den første snella skal være full før jeg gir meg.

Hodet jobber så godt når rokkehjulet snurrer

Tankene får liksom samlet seg

og de aldeles spinnville kreative impulsene

kan roe seg litt

og

komme seg ned på jorden igjen.

Slitsomt å sveve høyt der oppe

Godt å få beina ned på jorda igjen.

 

Å spille på lag med ulla og de ulike fibrene er kunsten

Ikke stritte imot

tore å kjenne at det nye garnet kan få leve sitt eget liv.

Slik som henne som allerede er godt bevandret i den vide verden.

Slippe taket litt

å være et redskap for noe videre

utenfor meg selv

tenke og planlegge

hva og hvordan jeg skal løse denne:

 f.eks.

eller dette:

Det er alltid så spennende før man har gjort noe med det

-da er alle muligheter åpne

ingenting er låst…

 

Heim med en monstertrøkk

Etter en fargerik Spinnecamp Pluckyfluff på Lillehammer i regi av Spinnvilt, der første stopp var Galleri Zink  fant jeg jammen vårstemningsgarnet mitt i den enorme og usedvanlig  flotte garnbunten som var satt sammen av håndspunnede garn fra hele verden, 

-og med en ubestemmelig mengde spenstige energier

og vibrerende impulser svirrende rundt i kroppen,

 kom jeg meg hjem,

etter vellvillig å ha blitt ledet inn i fristelsen,

av denne «gampen»:

 

heretter benevnt som

MONSTERTRØKK!

ikke er den vakker ,

ikke er den pen,

ikke er den laget av ordentlig treverk heller,

slik en rokk jo tradisjonellt skal være.

Men spinne kan den

utrolig nok

og holde

det gjør den nok også.

 

Se bare på monstertrøkkens vinge,

sammenlignet med den i litt mer normal størrelse.

 

 

Og spolene:

-for noen spoler!

Store som hus

(okei; -dukkehus da kanskje..)

Unnskyldningen for å kunne gå til anskaffelse av enda en rokk

(-har jo liksom ingen fra før heller da)

er selvfølgelig noe av det garnet

som skal spinnes til høstens kunstutstilling.

For en spinnerokk er et redskap

som skal hjelpe meg til å virkeliggjøre 

noen av idèene som virrer rundt i hodet for tiden.

 

Og en rokk til hvert sitt bruk.

Derfor!!!

 

Men spinnecampen gav flere resultater.

Blant annet dette garnet:

som  fikk delta i en uhøytidelig konkurranse om hva som ble styggest.

Vet ikke om jeg skal le eller gråte

over at mitt ikke gikk av med seieren i den tevlingen.

Og til slutt :

(muligens kun for innvidde)

-mannen ville gjerne se snegla mi!

Frieri til strikkespinnleserne

Som nevnt skal jeg i september dette år ha utstilling på Galleri Lierne med blant annet håndspunnede garn. Et av prosjektene skal symbolisere frivillig arbeid og dugnadsånd og herved vi jeg fri til deg kjære strikkespinnleser:

Finnes det noen av strikkespinnleserne som vil hjelpe meg?

Jeg trenger mange ulike små strikkeplagg som skal spinnes sammen i et unikt og fantastisk garn. Hele tanken er at så mange som mulig kan være med for å synliggjøre alt det fantastiske arbeidet som gjøres på frivillig basis rundt omkring. Jeg vil løfte hverdagsheltene frem på en måte.

Synes du dette høres artig eller interessant er jeg takknemlig om du vil spre informasjonen videre slik at alle som ønsker kan få anledning til å delta.

Praktiske opplysninger finner du her…

 

Forberedeleser til Camp Pluckyfluff

Se hva jeg har lagd:

Fine ikke sant?

Tja, -eller iallfall ganske litt…

Det er jo ikke akkurat faget mitt dette da, toving er jeg ikke så god på, så etter å ha finlest utstyrslista til Camp Pluckyfluff skjønte jeg at vi måtte forberede oss før oppmøte, og  bestemte meg for å gjøre ullkulene på denne måten, for små nålefiltede ullkuler det greier til og med jeg å lage. Forholdsvis stolt over resultatet, -selv om det egentlig ikke er min fortjeneste men snarere den gode ullkvaliteten som egner seg ypperlig til nålefilting, og ulla har jeg da i det minste farget selv, og ikke riktig visst hva jeg skulle gjøre med fordi jeg ikke syntes den egnet så så kjempegodt til mine spinneformål,

men altså

håndfargede merino kardeflak

kjempegod til nålefilting.

Og for å fortsette der jeg var:

-forholdsvis stolt over hva jeg faktisk fikk til, ble mobilbilde sporenstreks sendt rundt som en liten gjettekonkurranse med tilbakemeldinger på at det lignet egg. (he he..)

Helt greit, for det var igrunnen det jeg hadde tenkt selv også.

Ullegg

og

Ullhjerter

(-de synes jeg faktisk lignet litt på sånne små gelèaktige godterihjerter…)

og enda noe mer,

som i fare for å bli mistolket enda ikke får lov til å vise seg frem for offentligheten,

for:

til høsten skal jeg ha utstilling på Galleri Lierne med:

gjett! 

bl.a. håndspunnede garn

-er det ikke fantastisk?

 Og  se bare her hva Lexi Boeger har greid å sette sammen.

Nå gleder jeg meg også til å se verdens største garnhespe på ordentlig og langt der inne et sted som en «pitte pitte» liten del av noe riktig stort, sammen med mange mange andre, skal det bli spennende å se om jeg finner igjen vårstemningsgarnet som ble sendt avgårde til ameriken tidligere i vinter.

Uansett ser jeg frem til en hel spinnende spennende spinnehelg, med Lexi, og bloggspinner og mange andre håndspinnere fra både fjern og nær, og helgen håper jeg kan bære noen frukter til høstens utstilling også!

Ønsk meg lykke til for det trenger jeg.