Fryd og glede!

Det er en fryd når man etter et besøk i garnbutikken kan komme hjem med en god porsjon inspirasjon og strikkelyst. 

 En garnpose med et aldeles herlig innhold;

 -hvilken glede!

Det er aldeles så hele herligheten flommer over av ren fryd og glede, og etter nøye utvelgelse av farger og kvaliteter som passer sammen skal det blir riktig spennende og deilig å sette seg ned med pinnene.

Det spiller egentlig ingen rolle om selve strikkeriene tar litt tid,  for den frydefulle kriblingen inni, som følge av tanken på hva man kan gjøre med det nyinnkjøpte garnet er verdt «kvar einaste krone!»

 

Reklamer

Raglanfelling -en helt enkel genser str. 7-8 år.

Å strikke raglan er slett ingen vanskelig sak,

til tross for at mange tror det.

Tvert imot er det kanskje den aller enkleste teknikk man kan velge og bonusen er at man slipper montering eller harde sømmer i det ferdige plagget.

Her kommer grunnprinsippene sammen med beskrivelse av en helt enkel genser strikket til en åtteåring på veiledende pinnestr. 6mm,

der strikkefastheten er ca.12 m pr. 10 cm.

 

1. Legg opp og strikk rundt til bolen, sett en merketråd i begynnelsen av omgangen som er i siden på genseren.

Strikk opp så langt som til der ermene skal sitte, og legg arbeidet til side.

*Jeg har lagt opp 88 m og strikket 6 omg. vrangbord: *1r, 1vr.*

deretter glattstrikk

(kun rettmasker rundt)

til bolen måler ca.31 cm.

Legg så arbeidet til side.*

 

2. Legg opp og strikk ermene, først vrangbord, deretter glattstrikk rundt, samtidig som det økes 2 masker midt under ermet med jevne mellomrom.

Sett en merketråd i begynnelsen av omgangen og øk 1 maske etter første maske og 1 maske før siste maske på omgangen.

*Jeg har lagt opp 26 m, strikket 8 omg. vrangbord: *1r, 1vr.*

deretter glattstrikk med 2 økemasker hver 8.omg.

ialt 6 ganger til det er 38 m på p.

Når ermet måler 34 cm:

 legg det til side og strikk et erme til på samme måte.*

 

3. Før bolen og ermene strikkes sammen på samme pinne, felles det noen masker midt under hvert erme, samt like mange masker i hver side på bolen.

I stedet for å felle kan man også sette disse maskene over på en sikkerhetsnål eller tråd og maske eller strikke dem sammen til slutt.

* På min genser er det fellt 3 m på slutten av omg. og 3 m i beg. av omg. = 6m midt under hvert erme. Hver side på bolen er markert slik at det er like mange masker foran og bak og 6 masker er fellt av i hver side på bolen også. *

4. Ermene skal nå strikkes inn på bolen mellom de fellte maskene. Første omg. strikkes rundt over alle masker før raglanfellingen begynner. For å få en fin raglanfelling er det viktig å markere alle de 4 overgangene: bole/ erme, erme/bole, bole/erme og erme/bole med en merketråd slik at man hele tiden feller riktig. Det skal felles en maske på hver side av merketråden, ialt 8 m annenhver omg. helt til halsåpningen er passe stor.

Før merketråden, felles en maske ved å strikke to m vridd rett sammen til en, etter merketråden felles en maske ved å strikke to m rett sammen til en.

(Det er nok mest vanlig å felle på hver side av to masker midt i erme/bole-overgangene)

Strikk deretter halskanten i vrangbord til ønsket lengde.

Fell av og sy sammen hullene under ermene.

* På min raglangenser strikket jeg 6 omg. vrangbord: *1r, 1vr.*

når det gjensto 36 m på p.*

 

Som beskrevet er det ingen vanskelig sak å strikke en genser med raglanfelling, spesiellt ikke om man er så heldig å kunne prøve plagget på dens fremtidige eier underveis.

Utfordringen ligger i å beregne riktig maskeantall utfra garntykkelse og strikkefasthet, så er det bare å boltre seg i allverdens mønster eller design når det gjelder teknikker og farger om man ønsker det.

TIPS!

Strikk vrangbordene med en halv pinnstr. mindre om du ønsker en fastere kant.

Lykke til!

Hoppe sa gåsa

Hoppe sa gåsa

Danse sa reven

 

Og så?

Den ene vil det ene den andre vil det andre.

 

Slik har jeg det ofte med mine strikkeprosjekter.

Jeg vil både det ene og det andre,

og ender ofte opp som gåsa og reven,

og gjør begge

eller rettere sagt flere ting samtidig.

 

I bloggverdenen har jeg oppfattet at uferdige strikke-

eller hekle-prosjekter ofte blir benevnt

med det aldeles treffende navnet: UFO !

I min enfoldighet har jeg tolket det som ensbetydende med uferdig objekt,

-men ser nå at det like gjerne kan bety det det egentlig betyr nemlig:

 et uidentifisert flyvende objekt.

 Et påbegynnt strikketøy som blir lagt til side til fordel for et nytt og annet,

kan man jo faktisk si er litt svevende eller flyvende, 

og hvis man mot  formodning skulle finne på å plukke et slikt frem,

etter en mer eller mindre passende tid,

så er det slett ikke uvanlig å spekulere litt i

 hva det egentlig var meningen at det skulle bli.

 Om arbeidet er preget av et litt komplisert mønster vil det nærmest være komplett umulig å finne utav hvor man var og hvordan man skal fortsette.

 

Men hvorfor er det egentlig så ufattelig mye morsommere å starte på et nytt strikkeri enn å fortsette med, eller gjøre ferdig det man holder på med?

 

Jeg tenker at jeg ikke er alene om å ha det slik,

 og de fleste av oss er ganske strenge med podene våre

om de vil starte nye strikkeprosjekter:

Gjøre ferdig først

det du holder på med

så kommer belønningen:

 få lov til å begynne på noe nytt!

 

Eller med andre ord:

Spis opp middagen din før du får dessert!

 

Konklusjon:

de hopper og danser og til slutt setter de seg faktisk på huk!

-det var reven og gåsa,

 

-men jeg gjør det samme:

et strikketøy for tv-titting,

et annet for møtevirksomhet,

et tredje som krever konsentrasjon og  tankevirksomhet,

et fjerde bare fordi jeg har lyst og det er så innmari arti.

Enda har jeg noen liggende og det plager meg egentlig ikke heller

for når  den dagen kommer at jeg plukker det frem igjen

 er det så utrolig herlig å komme i mål!